Gode Klode

Kåpekusiner

2011-12-07T17:54:00.007+01:00

Tynne strømpebuksebein i litt store støvler
lue som siger ned i øya
og den kry følelsen av å gå med kåpe.

Utstillingsbilder for Desember-hi

2011-12-06T13:01:00.003+01:00

Det er fler som ikke får kommet på Desember-hi, - utstillingen min som foregår i Sandvika fram t.o.m romjula. Og for dere har jeg lagt ut bildene som er stilt ut. Sjekk ut denne linken. :^) Så får også dere som er spredd utover eller utenfor landet mulighet til å kjøpe Gode Klode bilde. Ikke nøl med å kontakte meg om det er noe dere lurer på. :^) Hoppsa!

DESEMBER-HI. Ny utstilling med Gode Klode!

2011-11-28T16:31:00.007+01:00

Kjære Venner! :^)

Da løfter jeg endelig blikket fra pulten, og kan varmt invitere dere alle til Gode Klode sin desember-utstilling på Artista Gallericafé i Sandvika. Den heter 'Desember-hi', og er en spesialdesignet utstilling for desember.

Så fra 3. desember kl 14.00 t.o.m lille julaften blir Artista Gallericafe forvandlet til et lunt pustrom for alle som trenger å oppleve og se noe å bli glad av. Det stilles ut 20 av Gode Klode sine fargesterke illustrasjoner, og i anledning jula er det mulig å kjøpe med seg ferdiginnpakkede bilder hvis man skulle falle pladask. Artista er både galleri og café, så her kan du og dine gjøre to gøye ting på én gang! God mat og god drikke, og Gode Klode for øyet. Og ikkeminst; det stilles ut 7 kliss nye bilder som ingen har sett før, og jeg gleder meg veldig til å vise dem fram til dere! Håper det kan gi dere gåsehud, mage-ro og smile-lopper. Dere fortjener det i desember!

Velkomme, velkommen!

pip*

2011-10-13T10:03:00.004+02:00

* Plommis er dypt opptatt med nye streker, derfor er det dørganes stille her nå. Men Taa-taaa og åpning av ny utstilling skjer 3.desember på Artista Gallericafé på Kadettangen i Sandvika. Kom kom kom! Mer info følger når det nærmer seg.
Klemm ♥ P

Observasjon I

2011-08-30T09:26:00.003+02:00

dame benk bok busk

Som vi er

2011-08-18T10:36:00.005+02:00

Kom
la oss være bra nok.

Snørrpause

2011-07-20T19:27:00.001+02:00

Jeg ligger sammen snørret mitt i senga.

Ute er dagen full av klissvåte fugler
og ingenting ligner på juli.
Ingenting ligner på sånn det var før egentlig.
Jeg tror jeg har blitt annerledes.
Rarere også.

Jeg ruller et ingefærdrops rundt i munnen
og tar ullsokker utenpå ullsokkene.
Idag er det snørrpause
men imorgen skal jeg danse.

Telle masker

2011-07-19T16:38:00.000+02:00

Det tok litt tid før jeg fant meg til rette.
Jeg visste ikke hvor jeg skulle finne ly.
Så jeg ble sittende litt tungt inni min egen genser
og telte masker
stille
fra innsiden.

Salgsutstillingen Sigdal Museum Sommeren 2011

2011-07-19T13:35:00.002+02:00

Jeg lovte bilder av utstillingen, for dere som ikke får tatt turen hit. :^) Men så må jeg komme i gang med tekst og strek igjen altså. Er jo ikke no fotoalbum dette, heller. ;^) Suss på dere! ♥
Superfine foto: Anna Krogsæter.

To, 2, tooo dager igjen!

2011-07-07T10:17:00.004+02:00

... til åpning! Og jeg henger nesten sammen i alle sømmer. Såå mange supermennesker som har trått til og trår til, for å få dette til å bli kult. Jeg er selvfølgelig dypt takknemlig, og ikkeminst støl i smilemuskelen!
Bilder blir lagt ut når lørdagen er overstått, imens er det to små her, fanget i to underveis-underveis-øyeblikk, med maling av skilt og montering av tekster.
♥ til dere!!

Tittentei, det nærmer seg. 11 dager igjen! :^D

2011-06-28T11:37:00.002+02:00

Utstilling underveis I

2011-06-18T12:48:00.006+02:00

JAUda! :^D Gode Klodes utstilling med åpning lørdag 9.juli på Sigdal Bygdemuseum, er underveis underveis! Jeg teller dager, og prøver å gi plass til både effektiv gøy jobbing og rikdommen i å ikke se på klokka og heller gå tur i skogen. Det blir fort rotete helt uten at jeg prøver .. ;^) men igår fikk jeg levert bildene til innramming, og et stort stolt kryss er krysset av på gjøre-listen. Jeg sender invitasjoner snart, skal bare skal bare først... ♥ til dere!

Puta mi

2011-05-26T13:04:00.010+02:00

Hvorfor syns jeg det betyr noe at du avogtil ikke liker meg? Jeg liker ikke meg selv alltid jeg heller. Men når du ikke liker, brytes en uskreven lov jeg har laget. For du skal jo alltid like! Du skal jo holde mine dårlige kvaliteter med så stor omsorg at jeg ser at det dårlige også er verdt å elske.
Men jeg vil at du skal starte først. Jeg vil at du skal vise meg. Jeg vil at du skal elske meg tvers igjennom alt, så jeg også kan gjøre det.

Jeg blir fem år igjen, og burde nesten fratas både kredittkort og stemmerett. Jeg vet jo jeg er tåpelig utenfor all fornuft nå, men hjerteøret mitt vil ikke høre fornuftsprat. Og det er bare puta mi i hele denne vide verden som skjønner meg. Den prøver klemme så godt og putete den kan, gjennom snørrstreker og tåreprikker.
- "Pøh," sier puta og spytter dun. "Du er vel aldri av dårlig kvalitet. Hvordan skulle det være mulig?" Puta mi forteller meg akkurat det jeg vil høre, selvom puta mi kanskje forteller meg sannheter med modifikasjoner. Men shit au. Alt kan vel diskuteres. Og sannhet kommer vel ikke bare i èn dimensjon?

Puta mi og jeg finner hvertfall hverandre gjennom den vårlyse natten. Og vi lager våre egne lover, som puter og Plommer er svært så enig i.

Tirsdags-stillhet

2011-05-24T16:24:00.004+02:00

Athene-damene

2011-05-23T12:29:00.000+02:00

Presentasjon og klippe-snor-for-utstillingen venter på de heldige.

Noen velvalgte ord om prosessen, og visning av bildene på storskjerm.

Jaa, nå skjer det! Astrid-supersjef til venstre.

Ta taa!

Sånn! :^) Endlelig får jeg vist dere prosjektet jeg har jobbet lenge med, for det helt geniale firmaet Athene prosjektledelse. En hjertevarm historie om en sjef som er så glad i sine ansatte at hun ville gi dem en helt spesiell gave, - nemlig et spesialtegnet Gode Klode bilde til hver og en av dem. Jeg har tegnet 18 herligfine damer, og 9 mai kunne god-sjefen Astrid og jeg endelig røpe gaven for dem, på Athenes 10-års jubileum. Å tegne 18 personligheter etter bilde og stikkord, har gjort at jeg er blitt veldig glad i dem alle. ♥-sukk! En gave for dem og en gave for meg! :^)

Morfars svisker

2011-05-04T21:21:00.002+02:00

Noen dager lever jeg
som en reinkarnasjon av min morfar.
Jeg tråkker rundt på min egen gressflekk
og pleier et lidenskapelig forhold
til et par hagehansker.
Jeg tørker av hva-enn-det-måtte-være
på bukselåret
og glemmer å spise
og glemmer å sove
og går sikkert flere mil
tilsammen
på min egen plen.

Jeg har ikke tid til å vaske bort den tørre melkebarten.
Jeg raker heller gressbakken
som om det var mitt nyfødte barns hårfjon.

Når jeg blir trøtt
legger jeg meg inn på sofan
og lar sola varme kinnet
gjennom vinduet.

Verden er liten i morfar og min sin hage.
Hagen han hadde
og hagen jeg lager
smelter sammen
og blir et nynnende arbeidsrom.
Vi drikker solo
i et fredelig hagehjørne
og i den nest nederste
litt trege
kjøkkenskuffen
ligger det svisker.
De kan vi nyte
og de kan vi fise av
uten bekymring.
For det er det som er stikkordet
'uten bekymring'
Ingenting irriterer.
Ingenting kan irritere.
Kanskje bortsett fra et punktert trillebårhjul.

Hemmelig titt.

2011-04-24T11:31:00.006+02:00

Har stadig ting å gjøre og tegne på :^) ... og i løpet av mai skal dette prosjektet vises i sin helhet. Jeg gleder meg!! Her er 18 små deler av arbeidet, som en sniktitt-smaksfølelse av hele sulamitten. Og så kan jeg vise dere alt av prosjektet når det snart er levert.

Glad i dere! :^)
♥ Plomme.

Til alle arbeidsomme menn

2011-04-20T10:39:00.000+02:00

Kjære Arbeidsomme mann.
Ta deg litt ferie nå.
Dans litt i trusa, arbeidsomme mann
og rist på mannemusa.
Se om du kan smile med tærne, arbeidsomme mann
og ørene og knærne.
Og se hvor mange bollesmuler du kan legge
i skjul rundtom i ferie-skjegget.

Grav ned klokka på et hemmelig sted i hagen
og slipp ut den arbeidsomme mannemagen
så navlelo og latter kan sprette
slik vårknopper gjør med rette.

Vær god mot deg selv, arbeidsomme mann
for du er bra nok i massevis.
Spis litt ekstra krokan-is
og ta ferie, min kar
fordi du er så elskbar!

Hjemme!

2011-04-16T16:29:00.006+02:00

Hjemme igjen.
Jeg legger meg foran ovnen
som en sliten katt
og kjenner hvordan all enkelhet lar meg puste
enkelt.

Her er det bare Busten og meg
nakne bjørketrær
tøfler
og gummistøvler.
Fuglene synger høyere enn jeg tenker
og jeg har nok te og mel og sukker
til å greie meg i månedsvis.

Jeg kan sitte en hel dag i en nedsunket klappstol
ute i luften
og gå på tur
og komme hjem
med sølete sko.
Jeg kjenner dyp glede i å hvile øynene
på ting som står i ro.
Jeg løper ikke etter noe
og ser meg ikke for
når jeg krysser veien.
Og de fleste jeg møter
har fire bein eller vinger.

Det var herlig å komme hjem.
Vasken er tett, da
men hjertet er åpent.

Regndag

2011-04-08T20:21:00.005+02:00

Første regndag
etter vinterens stumme snø
er forløsende.

Som lyden av en
som endelig snakker.

Bakterie-kverk

2011-03-31T14:24:00.001+02:00

Jeg ligger infeksjonsfast i senga.

Som et lite stykke okkupert land

ligger jeg flatt og skjelvent.

Doktoren min bomber bredt med bakterie-kverk

mamma lister seg sakte

steller

setter knirkete tulipaner på nattbordet.

Jeg lukter dem

og drar dem med inn i feberfantasiene.

Om natten ligger Herr Lun tett inntil

kjøler feberhud

stryker bustehår

og lager smilemedisin av ord og hender.

Infeksjonsfast i senga.

Busten skjønner alvoret.

Hun vokter med en alvorlig mine

og sover når jeg sover

kniper bæsjen sin til det siste

slikker meg i håndflatene.

Infeksjonsfast.

Bakterie-kverk.

Solen roterer døgnet i rommet.

Jeg drømmer om armer som klatrer

og vind mot ansiktet i nedoverbakke.

Jeg drømmer om turer.

Men vet heldigvis

at det ikke blir så lenge til.

Jeg har jo hjelp på alle kanter.

Okkupert land blir straks fritt og selvstendig!

Smulete meninger

2011-03-24T21:31:00.002+01:00

Jeg diskuterer med meg selv over frokostbordet. Vi er en hel haug Frøken Plommer som mener mye mellom munnfuller av brødsmuler og kaviar. Før mente jeg noe, nå er jeg på vei til å mene noe annet, og mellom disse meningene prøver jeg å bygge bro, så jeg ikke faller imellom i høylytt forvirring.

(Vennene mine mener noe de også. Men de sitter ikke alltid ved frokostbordet mitt.)

Kondomdress-engler

2011-03-06T20:38:00.003+01:00

Jeg tror ikke på demoner
som usynlig setter opp stengsler for oss.
Jeg tror på engler
som er eksperter på skismøring
og som kler oss i de mest snæksne kondomdresser som fins.

Bare bra

2011-02-23T22:28:00.015+01:00

Hva skriver jeg om når jeg har det ordentlig bra?

Når det renner toner ut av pennen min, og når brød og smør og luft og kjærlighet er det eneste jeg trenger. Når jeg begynner å skjønne hvor langt et lysår er, når radioen skravler mykt langs tapeten i stua, og min beste pelargonia har overvintret og nynner bladgrønt borte i vinduskarmen. Hva skriver jeg om når Herr Lun har lagt igjen sin beste t-skjorte som jeg kan lukte på, og når solen lyser mykt inn i fremtiden min?

Jeg skriver om dèt.

Jeg skriver om følelsen av å ivrig ligge på knærne i bunnen av mitt eget liv, og bygge legohus som rommer alt jeg trenger. Jeg skriver om å tegne, og jeg tegner om å skrive, og jeg lar det vokse vers på innsiden av mitt eget vett. Og så går jeg ut i en hvit verden, med ski og staver, og bruke den som et stort blankt ark den også. Og øver balansen.

Vi

2011-02-08T15:41:00.000+01:00

Ny-syn

2011-02-03T17:40:00.007+01:00

Jeg har hakket meg selv i ryggen i mange uker nå. Skuffet og flau over at tankene mine inneholde lite lys. Jeg har lett desperat etter løsninger som kan sette meg fri igjen, og har ønsket meg tilbake til en takknemlig fortid. Jeg har ikke før nå begynt å se på min egen negative uro som en spirende løsning. For hvem har sagt at en virkelig forandring i hodet og hjertet bare skjer i rosa soloppgang?

Du ser det nok ikke på meg, men jeg er på vei til å spire til noe jeg aldri før har vært, og denne fødselen er ikke nødvendigvis et vakkert syn, med mindre man virkelig ser hva som foregår.

Den normale tiden

2011-02-02T16:38:00.004+01:00

Hvem prøver jeg å imponere?
Jeg finner en oversanselig ro i å krype inn i en verden med bokhyller og dynetrekk og saus. - Brun. Inn og tilbake til et liv som består av to bein og ett hode. To hender som kan gjøre uimponerende men velsignende ting. Som å bære ved, klø deg på ryggen, gre mitt eget hår.

Lyset stiger hver dag. Jeg har byttet ut rød saft med gul saft, og bruker mange timer på å lappe sokkene mine. Fordi jeg ikke vil annet. Jeg vil ikke være mentalt anpusten. Jeg vil ikke skape ting som er så store at jeg skvetter når jeg våkner om morningen. Jeg vil ha den helt normale tiden tilbake. Den med hverdager som traller og går. Den vanlige tiden med en kakebit til kaffen. Den uten store ambisjoner. Den litt usynlige, men usedvanlig velsignede. Den som alltid har en hånd som er ledig, om noe skulle komme dalende.

Det er snø ute nå. Men under snøen er det jord, og jorda eier alt jeg trenger. - om jeg bare kan prøve og slutte å imponere.

Lysning. Løsning

2011-01-22T16:17:00.003+01:00

Det løsner!
Det begynner å gro igjen
plutselig
i retning av lyset
og ikke i en krøll
rundt min egen stamme.

Papir og tråd

2011-01-13T20:19:00.003+01:00

Det blir godt når ting begynner å bli bedre.
Da skal Plomme lage rare dyr av papir og tråd igjen
og stå opp av sengen med travle ben
som har tenkt seg et sted.

Det er lov

2011-01-08T21:40:00.009+01:00

Det er lov å ombestemme seg.
Det er lov å tilgi og lov å snu sofan en ny vei for at ting skal bli litt anderledes. Det er lov å si nei når noe ikke er helt riktig, og det er lov å si mer når noe ikke er ferdig ennå. Det er lov å være syk og ikke kunne løpe opp bratte bakker, og det er lov å ligge i sengen om morningen med en rar følelse av at alt smuldrer. Det er lov å være redd. Det er lov å ha skrekk for ting som egentlig ikke er farlig, og det er lov å være teit og rar og litt glemsk. Jeg har glemt å takke for noen av julegavene jeg fikk til jul, og jeg skulle ha ringt flere av dem som har ringt meg, da jeg ikke tok telefonen. Men det er lov å ikke følge opp alle punktene på huskelista. For av og til er det lov å bare ligge rett ut på ryggen, om morningen i senga, og like at ting smuldrer, eller ikke like det. Det er lov å drømme. Det er lov å tro på ting midt imot, og det er lov å miste motet. Det er lov å bli motløs og det er lov å bli rastløs, og det er lov å løsne på grep slik at sirkulasjonen igjen kan sirkulere. Det er lov å ombestemme seg.

Gavelapper til jul?

2010-11-21T21:20:00.002+01:00

Hei mine fine! ♥

I år trykker jeg gavelapper som kan brukes til julemoro. Jeg selger dem i pakker på 8 stk, men du kan selv velge hvilken av de 16 forskjellige motivene du ønsker deg. Bare skriv meg en mail eller ring på telefjånen, og oppgi nummer på lappene du vil ha. (numerert fra øverst i venstre hjørne, - i leseretningen, til nederst i høyre hjørne. Skjønte? 1, 2, 3, 4 ... 15, 16. :^)
Kr. 40,- (8 stk) + porto.
Måler 4,5 x 6,5cm.
Hull inkludert, yee! :^)

Et varmt parentes

2010-11-19T12:38:00.010+01:00

Det er ikke tid for de store linjer nå.
Det er heller tid for å titte veldig nært på noe helt spesielt.
Som når jeg legger hendene mine
på hver side av ansiktet
inntil butikkvinduet.

Min verden blir nær
mellom to varme parenteser.

Rom og frø

2010-11-03T21:30:00.002+01:00

Bli her

2010-10-29T20:19:00.011+02:00

Jeg vil si at du ikke må gå
men sier det ikke
for jeg vet da bedre!
Og spikrer heller tankene mine fast
på innsiden et sted.

Men egentlig vil jeg så gjerne si
at du ikke må gå.
At du må bli
akkurat der du står nå
eller komme enda nærmere.

At du må snu skotuppene dine
mot meg
og holde dem pekende
mot mine skotupper
helt til skotupper
og sokkelester
og nakne tær
forvandler seg tilbake
til det de engang var.

Idag blør tankene mine utover hele meg.
Jeg får ikke sagt så mye klokt med munnen full av blod
det blir mest babbel og siklende mumling
om at du ikke må gå
om at du bare må bli.

Sigdal Bakeri

2010-10-20T09:35:00.004+02:00

Det er så gledelig, Gode Klode har stadig ting å gjøre! :^) Her er en sorthvitt smakebit fra tegningene laget til Sigdal Bakeri sine brød- og kakeplakater. Norges Tøffeste bakeri, må vite! ;^D :^D

(Tror det skal komme opp et forstørrelsesglass når det trykkes på tegningen, så det skal være mulig å se litt mer.) Enjoy! :^)

Jeg rekker deg hånden

2010-10-04T21:00:00.008+02:00

Jeg rekker deg hånden
men du ser den ikke
og alt jeg kjenner er tom luft
mot åpen håndflate.

Lørdagsengler og søndagsbarn

2010-10-03T16:48:00.018+02:00

Akkurat da jeg var som mest opptatt
med en dott jeg hadde funnet,
kom naboungene og hadde en enda bedre idè.

Sterk Gul

2010-09-27T18:33:00.010+02:00

Noen dager kjennes på innsiden
sterkt gule høstdager for eksempel
de legger seg som bladgull bak mitt innerste hudlag
og gjør meg strålende
langt utenfor kommunegrensen.

Når jeg går en slik dag i møte
kjenner jeg hvor transparent jeg er
alle porene åpner seg
for konfetti-løv
og lave solstråler.

Hjemover

2010-09-20T15:47:00.006+02:00

Hjem til skogen
der pipene ryker
og vannet og himmelen
helt oppslukt i hverandre
deler verden på tvers.

It's gonna be alright!

2010-09-13T16:17:00.000+02:00

Da jeg våknet i morges, var hodet mitt fullt av knirkete bekymringer. Sånt liker jeg ikke. Jeg blir jo helt låst av det. Så jeg prøvde dette, - og det funket! :^)

Snart 30

2010-08-12T21:40:00.008+02:00

Hvert tiende år utvider jeg med en oktav.

Sannheter åpner seg opp
men svarene står svakere skrevet.
Jeg er ikke så sikker lenger
men jeg er roligere
og flinkere til å se.

Og mellom alle dagene
som står opp
og legger seg
ved min side
bærer jeg en større glede
og en større sorg
enn noen gang før.

Det gror fram

2010-08-10T11:16:00.005+02:00

Det fins mennesker som tør å vente på meg.
Som vokser opp av sin egen jord
mens jeg finner tid til å blomstre igjen.

Herr Lun er en sånn Venter.
Mens Frøken Plomme stabler livet sitt i nye mønstre
venter han i sin ro
i sin kloke tålmodighet
i sitt overblikk
og lar augustdagene varme
overraskende
slik augustdager gjør.

Å føde ingenting

2010-07-19T17:34:00.005+02:00

Idag vil jeg ikke gjøre noe fornuftig.

Så jeg planter et egg
og parrer sokkene mine
på tvers av form og farge.

Svarene i meg

2010-07-15T14:22:00.000+02:00

Gjensynsgleden

2010-06-21T19:57:00.002+02:00

Sving meg rundt
sving meg rundt!
så tid og sted kan falle av.

Trillemarka Midtsommerfeiring 26.juni

2010-06-18T11:01:00.005+02:00

Gode Klode stiller med markedsbod på Trillemarka Midtsommerfeiring, Strandefjorden Sommerteater, Sigdal 26.juni. Jeg stiller med tegninger og kunstkort, og gleder meg stort! Kom kom, da vel! :^)

Har du ikke mulighet, så følg med på godeklode.no Jeg legger ut bilder etter markedet, og kan ta imot bestillinger.
Hurrai!

Hit, og litt til

2010-06-12T12:54:00.005+02:00

Hvor går mine grenser, når dine er tynne som silkebånd?
Vi strekker blafrende grenser for hverandre.

Ballongdyr og sorte hull

2010-06-08T17:05:00.014+02:00

Er jeg ballongdyret ditt?
En lang vinglete sak du lett og greit knytter
til en gris eller en artig hatt?
Jeg føler jeg kan bli til hva som helst
en svane, en spretten hjort
men du vrir meg på en kjapp og bestemt måte
og jeg ender for det meste opp som en skeiv kanin eller en ståtiss.

Du er mitt sorte hull.
Usynlig i form og helt umulig å unnslippe.
Det er en vrien kombinasjon rett og slett.
Ballongdyr og sorte hull.

Bestemt u-unnslippelighet.

Handa di

2010-06-01T23:05:00.008+02:00

Herr Lun gir meg hånden sin.
En varm
snill
hånd
som passer.
En hånd
som gjør meg
til flyvende hud.

Uendelig trygg

2010-05-27T21:04:00.002+02:00

Livet mitt byr meg muligheter hver dag
servert på senga med dagslys til.
Ett glass 'La det skje'
en skive 'Alt er i skjønneste orden'
og to halve 'Uendelig trygg' i biter.

Jeg puster mirakler
og trår i merkverdige sammentreff.
Men tar jeg imot det jeg får?

Heggen blomstrer i hagen
trosten flyr med mat i nebbet
og mine to bustete gledesbarter
hjelper meg så godt de kan.

De lar nemlig hver dag skylle over seg
som det deiligste gullregn
stritter ikke imot
men gaper av iver
Jeg er deres elev.

Mens jeg skriver faller det regndråper i tekoppen min,
men jeg kan vel bare finne en parasoll?
Jeg finner en parasoll
og spiser en hel kokesjokolade i ett jafs.
Jeg er snart tredve år
og kan bestemme sånt selv.

Og hele tiden er jeg en liten del av noe jeg ikke ser enden på.

Hark!

2010-05-25T10:11:00.009+02:00

Ordene mine er blitt til tørket cottage cheese.
Innestengt i munnen lager de bare belegg
men tiden har likevel fått lov til å gå.
Noe vokser på tunga mi
men jeg får ikke sagt det jeg vil.

Jeg vil befri meg selv igjen.

Livet til Frøken Plomme har blitt
overveldende stort de siste månedene.
Og store ting med små ord føles ikke riktig.
Å være stille gjør noe med meg.
Jeg blir støvete og litt stiv av det
og vet ikke hva jeg skal spytte ut først
eller hvem jeg skal spytte på.

Jeg vil befri meg selv igjen.
Jeg har lyst til å befri meg selv igjen.
Jeg kan begynne med et host og et hark.

Walk with me

2010-05-20T11:16:00.009+02:00

17.mai feiring i skogen, med bikkjene, tursekk, 17.mai-sløyfe i håret og kompaktkamera. :^D Bli med! :^D

Skyene

2010-05-13T09:24:00.007+02:00

Idag forholder jeg meg kun til skyene.
Papir og andres meninger
tette sluk og telefoner
får mase og klumpe seg sammen
et annet sted.

Jeg ser bare oppover
mot det blå
og uendelig store
der absolutt alt
og absolutt ingenting
klarer å være evig.

Kom vind!

2010-04-28T10:12:00.003+02:00

Kom vind!

Kom mykt
kom friskt
imot meg
og vis meg retning
og vis meg kraft
slik at bare det viktige står igjen.

Det gror små fjær på armene mine.
Håpe-dun
med uendelig potensiale.

Ny vri

2010-04-24T10:32:00.002+02:00

Hvor mye må jeg vri meg,
for å se det på en annen måte?

Mine våte kråker

2010-04-08T19:29:00.007+02:00

Våte kråker drypper.
Fra høyt der oppe i trærne
stirrer de på regndråpene
og etter den sølete bilen min
mens våren vasker skogen med tåkedott
og sølevann.

Det renner overalt.
Under skosålene mine
gjennom søla
under isen
og fra nakne kvister med våte kråker på.

Gråtoner

2010-04-01T22:50:00.005+02:00

Tør jeg vise deg mine grå dager?

De sjarmløse
trøtte
med stum skog
og lavt skydekke.
De med skitne sokker
tomme skap
og kalde gulv.

Hårsveisen sutrer
det klør mellom tenna
og i trappen
sitter det spøkelser
og teller på knappene.

Smelting

2010-03-21T09:34:00.001+01:00

All din lunhet gjør meg til raskt rennende vann.
Forbauset over min egen fart
lar jeg meg
renne
smelte
og forme om
forsvinne ned i underlaget
der jeg til nå bare har ligget oppå.

Noen netter kan jeg bli til flakete is
knudrete harde klumper i tilfrossede øyeblikk
men til og med da
om du ser godt etter
renner det tynt vann ut av meg.
En vilje og mening
som ikke kan stoppes.

Over bordet

2010-03-16T22:14:00.006+01:00

Jeg elsker å gi deg varme blikk over middagsbordet
selv når du ikke er her.

For blikk jeg har fått
og blikk vi har delt
henger fortsatt oppunder taket
som lysende lamper.

Vårfolket, hårfolket

2010-03-12T23:40:00.000+01:00

Vårlig vinterdag
varme furustammer
våt snø
og en stor skog som lukter igjen.

Jeg tar andektig av meg vottene på begge hender
og har bart hode mot sol og vårvind.
Håret mitt prøver reiser seg etter måneder i hi
det skjelver bustete mot det ærlige lyset
og somler og krøller seg ut av dvalen.

Det er for varmt med to par sokker i støvlene
men det er perfekt for glad nese mot vinden.
Stemmen min synger en sang
jeg nesten hadde glemt.

Det fins dager

2010-03-07T22:01:00.002+01:00

Det fins dager som ikke heter noe.
De er verken tirsdagskantede
eller søndagshøye
men eksisterer som hemmelige rom
mellom alt vi har navngitt.

Det fins dager som ikke heter noe.
Som gyldne gløtt
som store vidder
dukker de plutselig opp
og gjør meg dypt våken for helt andre ting enn vanlig.

Bra nok

2010-03-03T17:30:00.002+01:00

Skumle snikeskygger strekker seg ut fra bak låven. Spor fra ifjor, og noe jeg trodde jeg hadde kastet ut med badevannet. Det var kanskje ikke så lurt det jeg gjorde den gangen, og nå ligger det halvråttent ved siden av frokosten min, og ber om en verdig begravelse.

Jeg kan føle meg skamfull, jeg kan føle meg størknet i skitt, eller jeg kan stå oppreist på to bein foran meg selv og foran deg, og se det hele vennlig i øynene. For du er bra nok, og jeg er bra nok, og skam fører vel ingen steds hen.

Strekk en strek

2010-02-27T22:01:00.003+01:00

Du skaper livet
hver pennestrek teller
ikke som en feil
men som en strek
som alltid har en ende
du kan tegne videre på.

Langt-innover-gult

2010-02-21T11:01:00.010+01:00

Du gjør dagene mine gule.

På tvers inn over mellomgulvet
strekker det seg en lang stripe varmt lys
som gjør meg vårlig
men tålmodig.

For tålmodighet er tingen.

Du trenger det
og jeg trenger det.
Ingenting får flyte om jeg dytter.
Så jeg sitter heller rett opp og ned på en stol
og ser at lyset som bor i meg
får stige hver morgen.

Herr Lun!

2010-02-16T21:42:00.009+01:00

Herr Lun!
Han står skrevet med store bokstaver på innsiden av skallen min
på baksiden av huden
og rundt hver lille celle i Plommes kropp.
Risset inn som en mulig umulighet
risset inn som en varm glede
risset inn som en svimmel utsikt
med et skeivt smil
som får alle bein i kroppen min til å bytte plass.

Plommes hender passer til Herr Lun sin hud.
Og Herr Lun sin lukt ligger alltid i halsgropen
og venter

ord åpner rom

Så om det skulle stå en skvett skremmekaffe på kjøkkenbenken iblant
så er det noen som mener noe med dette møtet.
Både Lun og Plomme
og kanskje noen andre også?
Kald kaffe kan jeg skylle ut i vasken.
Innrisset varm glede derimot
forblir på innsiden av meg selv
for alltid.

Nær og kjær-butikken

2010-02-13T19:45:00.010+01:00

Jeg elsker matbutikken min. Den lokale, med plystrebetjening og trekkspillmusikk over høytaleranlegget. Og jeg har nettopp funnet ut at fredager er en spesiell dag i butikken, litt sånn utpå dagen. Da er det ikke bare vi damene som handler, men mannfolka har kommet tidlig hjem fra jobb, og nå står de henslengt over frysedisken, eller over kassen med appelsiner, og forteller lokale skrøner i arbeidsklær, med praktiske lommer og praktiske reflekser overalt.

Jeg sudler rundt etter et beger yoghurt, og nyter alt det nære. Følelsen av å kunne kjøpe sytråd og kjøttpudding på samme sted, samt gedigne belgiske vafler, er vidunderlig. Over grønnsaksdisken står det et lite skilt, "Er det noe du savner? Vi skaffer det til deg", og på veggen ved utgangsdøra henger det et ark med pålimte gjenglemte nøkler. Noen selger nesten alltid lodd borte i en krok, kakelotteri eller innsamling til noe veldig bra, og det er tilbud på servelat fordi den snart går ut på dato. De selger hundesnop i løsvekt, og kassadamene er voksne damer med stor ro. De mestrer rullebånd som løper løpsk, de takler melkekartonger som lekker og melposer med hull, og ikkeminst, - kunder som lager kø fordi de bare skal hente to belgiske vafler til ...

Skremmekaffe

2010-02-11T22:38:00.008+01:00

Den kommer av og til
- vettaskremselen.

En hær med små grå
tramper nedover Frøken Plommes rosestrødde veier,
og restene av morgenkaffen
blir til en sur kald spådom
om blindgater
og skumle skygger
i glemte smug.

Hvor er det skiltet videre?
Hvor går grensen mellom mine drømmer og Universets planer?
Når skal jeg snakke og når skal jeg lytte?

Kald kaffe og varme ønsker er ikke nødvendigvis en dum kombinasjon,
bare litt uvant.

Kjenner deg

2010-02-09T13:48:00.005+01:00

Det går an å møte mennesker man føler man har møtt før,
uten at man har møttes før.
Eller har man møttes før?
Hvordan henger det i så fall sammen?

Følelsen av at jeg har tegnet ansiktet ditt før.
Følelsen av den enorme nærheten som kan strekke seg på tvers av alt
mellom to mennesker.
Følelsen av å røre en grunnstreng.
Følelsen av at du er en annen meg.

På den ene siden et mirakel,
på den andre siden en helt naturlig sak.
Rett og slett en nødvendig konsekvens
av du og jeg.

Shvong!

2010-02-07T11:50:00.005+01:00

Frøken Plomme klarer ikke tenke i rette streker om dagen.
Alt som fins har fått en søt sving på seg,
og konsentrasjonen er blitt en flirefugl som bare vil sitte i vinden og synge.

Så da er det sånn det blir.

Ta vare på alt

2010-02-04T19:00:00.006+01:00

Dagen min er skjør
dagen min er tynn og plutselig
og jeg skjønner det er dyrebart det jeg har.

Himmelflekker
fuglesang som bare skjer
og den totale tilstedeværelse i stillheten.

Det kjennes nybakt ut
det kjennes ut som om alt har sprø skorpe
og at jeg spiser hvert øyeblikk med andektighet.
Jeg vil ta vare på alt.
Jeg vil ta vare på alt som velger å komme
og alt som velger å gå
og jeg vil stå trygt i midten av meg selv
og være skorpesprø
og knas levende.

Som et seende takknemlig innpust
hver gang.

Kjempesmil!

2010-01-31T20:54:00.006+01:00

Jeg trodde jeg skulle merke at du nærmet deg. Som en hund som vet når eieren er på vei hjem. Jeg trodde jeg skulle lukte det, på et eller annet oversanselig vis. Men jeg gjorde ikke det. Istedet dumpet du ned på trappen min, nokså ut av det blå. Og det ser ut til at jeg også har dukket opp i ditt liv, på underlig kort varsel. Og ikke nok med det, nærheten kunne tas på fra første hei.

Så nå tilbringer jeg dagene med gedigen takknemlighet for at prinser og prinsesser kan møtes like magisk og sterkt i virkeligheten, som i eventyrene. La meg få den ære av å presentere Herr Lun! Han er all min grunn til plutselige kjempesmil, som gjør ansiktet mitt om til en haug med smilerynker.

Vintersommerfugler

2010-01-28T19:47:00.007+01:00

Jeg prøver å fange tankene mine
jeg prøve holde streken rundt livet,
så jeg kan se dem danse på papiret.

Men Frøken Plomme sitt liv er slik som tankene og strekene
det kommer, det skjer og det forsvinner
med stor glede
levende og fullt av lys og skygge
men holde det fast kan jeg ikke.

Ikke akkurat nå.

Januarfarger

2010-01-22T21:41:00.008+01:00

Jeg legger på gult sengetøy
mens den blå timen synker.

Utenfor er alt tettet igjen med snø.
Stillheten legger en forsiktig finger over leppene mine
så jeg tenker meg om før jeg snakker.
Busten sover med en labb under haken.

Jeg står med hodet ut av vinduet
og kjenner luften
som frisk og blå
stryker inn og ut av meg.
Det er januar
og enda masse snø i vente.
Men noe rører seg under jorda allerede.
Små spiresnabler
som i søvne begynner å skjønne
hvor lyset befinner seg hen.

Rare mellomrom

2010-01-19T19:56:00.006+01:00

Jeg hører på deg at ikke alt er i orden
du gjør noe med mellomrommene i samtalen vår
og holder alle punktum flyvende
så de ikke treffer virkeligheten.

Jeg får ikke strøket kinnet ditt gjennom telefonen
jeg får ikke gitt deg blikket som kan gi deg ro
og kanskje skjønner du ikke heller
at jeg skjønner

Så jeg slipper deg
jeg slipper oss
og lar dager med uorden
og rare mellomrom
være som de er.

Slik blir følelsen av i orden ekstra fin
når den dukker opp igjen.

Hått hått hått

2010-01-15T22:59:00.006+01:00

Bilen min har fått motorvarmer.
En grønn deilig ledningsstump skal nå gjøre underverker for kalde væsker og frosne innvoller. Fine bilen min!

Men så kom jeg til å tenke på, kanskje jeg også skulle fått montert en sånn på meg selv?
En liten duppedings som kunne plugges rett inn i min trofaste motor, i strenge kuldeperioder, hvor alt som er flytende fryser seg hardt, og resten stivner seg treigt. Jeg setter den på noen timer før vi møtes, og vips er jeg heit som en sommerdag! Hvertfall temperert. ;^)

Kikkeskjerf

2010-01-13T20:06:00.002+01:00

Stjernehimmelen ligger knusk stille over skogen, nærmest ikke-pustende i den kalde natten. Jeg har fått meg stjernekikkeskjerf, og kan nesten ikke gå normalt lenger. For hvordan holde øynene vekk fra melkeveien, eller et jublende hundredelssekund av et stjerneskudd?

Himmelen prikker seg utover seg selv, og blåser tankene mine til stjernestøv. Store spørsmål blir små, små spørsmål blir ingenting, og jeg blir hud, blod og vilje, godt pakket inn i ull.
Mye stilner i uendelighetens klasserom.

En arm, og noen kjøttboller II

2010-01-12T09:33:00.004+01:00

(Klarte ikke helt forkaste denne tegningen, så her er det plass til fler ;^)
Ekstra illustrasjon til "En arm og noen kjøttboller".)

En arm, og noen kjøttboller

2010-01-10T22:19:00.009+01:00

Frøken Plomme ligger på en kjærlig fremmed arm
og er ikke helt sikker på hvor hun hører hjemme.

Men etterpå er det hvertfall fint.
Da er ting både nytt og gammelt
og alt har overraskende vokst en cm over natten.
Følelsen av å være alene er full av klart lys
og kvelden tilbringes med rene sokker,
kjøttboller fra igår
og hekling på en lang tynn rev med genser.

Noe er her alltid

2010-01-07T19:50:00.003+01:00

Jeg vil tilbake til det jeg kan kjenne.
Noe er her alltid,
selvom det fins dager som er uten smak.
Idag fryser jeg,
og telefonen nekter å ringe.

Så jeg strekker meg etter det jeg har kjent før.
Det som er nære bestandig.
Der alle ord faller på riktig plass,
der du ser hva jeg mener
og der jeg kjenner kjærlighet til det jeg alltid er, – hel.

1 2 30 90 100 1000 ...

2010-01-04T16:20:00.003+01:00

Det er snart fire uker siden Herr Stjert fløy, og tre uker siden Barten dro. Og noe underlig må ha skjedd med Frøken Plomme og Tiden. Som om Tiden har fått laaange bein, og som om Plomme har fått nye briller! Og sammen skritter de stort over hver en liten dag, og liten natt.
Tidsskifte med snev av høydeskrekk.
Uff er blitt til pyttsann,
og somleskritt er historie.
Her er det billionmilsbyks som gjelder!

Luft og tid

2010-01-01T19:23:00.005+01:00

Jeg vil så gjerne skrive ned alt
helt konkret
enkelt
som en dråpe som treffer papiret.

Men å holde fast luft er ikke så lett
den kommer mot meg
og forsvinner forbi
slik luft skal
slik tid gjør
slik livet er
– enorme mengder luft og tid som treffer og bommer helt perfekt.

Lysfest

2009-12-29T17:30:00.000+01:00

Gamle flammer
nye flammer ...
De varmer
og funkler
og lager gjenskinn i alt som er blankt.

Det passer meg så godt nå i kulda.

Jeg vil ikke være redd for å tenne
jeg vil ikke være redd for å slukke
men oi, som jeg brenner meg iblant.

Glitrende
gnistrende
varmende
flakkende.

Magens kraft

2009-12-25T17:32:00.009+01:00

Jeg vet jeg skal,
jeg vet jeg vil.

Noe herlig glødende dirrer vertikalt i meg, som en lysende tryllende trestamme.
Jeg tror jeg er i familie med store viljer.

For jeg vil
og jeg skal.
Og for hvert steg jeg tar, hører og ser jeg bedre.

Som jeg elsker denne følelsen! Mine skritt som stadig går forover, den utvilsomme vissheten om at kraften er min og at drømmer er noe jeg kan lage hjemme, helt selv, ved kjøkkenbenken. Uten maskiner eller utdannelse eller tørkede tranebær og spiker.

Jeg bærer hodet på toppen av meg selv, og lager meg univers på univers av tanker med gull. Her kommer jeg!
Jeg vil,
jeg skal
og jeg kan.

Lys og lyst

2009-12-22T16:26:00.001+01:00

Morningen er vennelig.
Den løfter seg opp over horisonten,
og strekker lyset over trærne og den snødekkede engen.

Så vennlig den er.

Den gir meg muligheten til å se muligheter,
lyser sitt selskap over frokostbordet mitt,
og venter ivrig på trappen for at jeg skal komme ut.
Den vil være sammen med meg.
Morningen vil være sammen med meg.
Og Busten og jeg blir med.

Spor

2009-12-19T16:30:00.007+01:00

Det har kommet et tynt lag med ny snø
og alle fotsporene til Barten
er blitt gjemt under et forsiktig dekke av fnugg.
Akkurat slik som alle minnene om ham er forseglet
inni meg
til evig tid.

Min vakreste eneste bustete Bart

2009-12-16T21:34:00.003+01:00

Min vakreste vakreste bustete bart,
Barten,
Bestevennen,
Den eneste eneste
YndlingsAnton,
hadde lagt en plan jeg ikke helt så.
Og tidlig i går tidlig stoppet hjertet hans å slå, mens jeg holdt ham varmt på brystet.
Jeg kjente varmen hans forsvinne, og følte livet mitt også forsvinne,
et sted i stillheten etter hans siste hjertebank.

Så mye som har forsvunnet for meg den siste tiden.
Så mye som forandrer seg så fort.
Det utfordrer solen i magen min, og troen på at jeg kan få til hva som helst.
Men mens vinternatten ligger mørkt rundt huset i skogen, og Barten sin kosekurv står tom og forlatt, prøver Busten og jeg å gjøre det så fint vi kan. Vi fyrer i ovnen og ligger i dynen, og drømmer om lykkelige dager.

Kom hit, kom dit

2009-12-13T16:43:00.005+01:00

Det er ikke så mye som skiller mitt skremmende mørke og min glitrende utsikt om dagen. Jeg kjenner linen jeg balanserer på under føttene. En tynn stram strek som ikke er så leken at det gjør noe. Eller er det jeg som er blitt stram og strekete?

Alle drømmene mine ser plutselig ganske anderledes ut i lyset som er nå. Men selvfølgelig er det aller best når jeg kjenner håpet og troen. Håpet som hever seg som en lun bolledeig, troen som klatrer frodig som en sulten eføy, og min tålmodighet som omtenksomt klapper meg på skulderen og sier "rett rundt hjørnet, rett rundt hjørnet".

Å ha Stjert der palmene bor, er en ting. Å tro på at drømmene mine kan vokse seg store i et stort hus med en liten dame i, er som å leke med barbie, eller lego. Det virker ikke helt ekte. Men hva om det er det? Jeg er modig løvetann under snøen, og hører høyt på musikk som sier JA!

Smilesjelene

2009-12-11T17:25:00.007+01:00

Jeg har smilesjeler på skuldrene.
Små raringer, store som rips, sitter fnisende i skravleklynger, og skravlenynner om alt som er godt. Jeg føler dem som glitter i luften, eller som striper av sol-lyd gjennom øret.
"Alt er godt," sier de. Og "menneskene er vakre".

Det er lett å fnyse mot sånne smilesjeler. Riste-knisingen og deres klukkende humør kan være uvant, og for noen ufint. Men slipp dem til, da vel, og eventyr etter eventyr får begynne.

Avreise/ankomst

2009-12-09T15:18:00.007+01:00

Herr Stjert har reist.
Punktum.
Og jeg føler meg helt oppned.
Veldig rar,
ganske fri,
litt skjør
og med alt og ingenting i fanget.

Jeg har dyttet sengen min inn i et annet rom, for å begynne på nytt, men på kjøkkenet står fortsatt Herr Stjert sitt vannglass, halvfullt, og gafler fra middagen igår. På badet står tannbørsten, og noen sko ligger strødd i gangen. Dette var avtalen altså. Han har hjulpet meg med så himla mye annet, at jeg skulle rydde de siste tingene hans som stod igjen. Men likevel, idag er de snakkende stilleben.

Skulle jeg beskrevet meg selv som en matvare nå, ville jeg sagt en litt for tykk og skeiv hjemmelaget pepperkakegris. Om jeg var en plante, ville jeg lignet mest på et halvblåst løvetannfrøhode.

Så Herr Stjert har reist.
Men montro, har Frøken Plomme ankommet??

Ferdig å hvile!

2009-12-09T15:00:00.001+01:00

Pøh! Jeg vil ikke hvile likevel. Og takk og lov for at det er helt lov å ombestemme seg! ;^)

En liten hvil bare

2009-12-08T21:40:00.003+01:00

Hei mine gode folk :^)

Det er lavere aktivitet på Gode Klode om dagen enn før, men ikke fortvil!! Frøken Plomme tar bare løpefart ...
Imorgen reiser Stjert til Det Store Amerika, og det er klart for ny start for oss begge. Lappen er rett rundt hjørnet også, så jeg dropper å leke superduperkvinnesomrekkeroveralt, og tar heller en fredelig pust i bakken fra tegning&tekst. Er nok veldig på plass igjen noen dager før jul, med nye tanker om stort og smått. Men for all del, skriv til meg om dere har noe på hjertet. Jeg har da ikke gått i hi. :^)

Hjertevarme til dere sålenge! På snarlig gjenhør.
- Plomme.

Jeg liker

2009-11-29T20:29:00.007+01:00

Jeg liker:

- varmeovnen på do
- lukten av Bustens mage når hun våkner, (søt varm nøtt)
- den nye pysjen som ligger i skuffen og venter på sin innvielse
- naboens julepynting
- våt maling som skinner
- selskapelige takfluer
- tykk is, tynn is, matt is, blank is
- spurver som titter inn av vinduet
- kråker som bytter fot på en tynn grein
- knirking fra hundekurven
- og ledig spiker i veggen.

Ja, også nye lyspærer
og ordet vaffelsøm.

(Hva liker du?)

Novembermusikk

2009-11-25T12:46:00.007+01:00

Jeg hører på musikk mens jeg går.
Noen synger med åpent gap mot øret mitt, og får meg hjem og langt avsted på samme tid.

Diggeboogie.
Hviskevals.

Jeg hører på musikk mens jeg går.
Og finner meg selv inne i lyden av et annet menneske. Finner historier bak, og historier i, og avtrykk av dagen da lyden ble til.

Bartene jazzer med.
Halesvai,
labbetrask,
og sniff fra sultne snuter.

Snufs over Stjert

2009-11-21T20:35:00.009+01:00

Jeg har skjønt det!

Jeg har skjønt det.
Jeg har skjønt det, jeg har skjønt det, jeg har skjønt det.
Min beste venn flytter,
og min beste venn reiser,
og jeg ble plutselig helt uten bunn.

Så nå gråter jeg. Jeg gråter som et barn, jeg gråter som en ulv, jeg gråter som en verbal høylytt utenlandsk kvinne. Når som helst, hvor som helst, bare du sier hei, og jeg mumler mot alt dette jeg plutselig forstod.

Herr Stjert er her fortsatt. Han tusler mellom tåreflekkene, og prøver å trøste. I hjørnet står Den Store Amerikakofferten og sier ingenting. Men jeg vil ikke stoppe å gråte, for jeg tror det er sunt. Det er vondt, men mye av det sunne er jo litt vondt. Så jeg gråter. Griner, tuter, snufser og sutrer, over min fineste Stjert, min fineste venn.

Ulyst

2009-11-19T17:04:00.000+01:00

Jeg må innrømme at akkurat i dag er ikke noenting særlig gøy. Dronning igår kanskje, men idag er dagen for å krype innerst inn i meg selv, og være så bitteliten som et punktum. Det er tåke både utenfor og innenfor, og Frøken Plomme er blitt til en dott full av gruing og tåkedugg. Jeg må skape lyset mitt selv nå. Og idag, somsagt, står det dårlig til i mitt lyspæresortiment.

Visdomsordtann?

2009-11-15T10:05:00.002+01:00

Det er noe som foregår bakerst i munnen min. Noe titter gjennom det lyserøde tannkjøttet i hjørnene av mitt gode snakketøy. Jeg gaper og kjenner etter med tunga, og skimter noen ørsmå alper der bakerst i mørket. De virker svært så målrettet med hva de vil og hvor de skal.

Jeg gaper høyt, så også Herr Stjert skal få se. Og humrer med munnen på vidt gap, over at han også gaper, når jeg gaper. Han er full av hjertelig innlevelse, den gode Herr Stjert.

Det kalles visdomstenner, disse emaljerte beintappene som dukker opp, – av og til nokså plutselig, hos oss tobeinte. Og beryktet er de. Men jeg kan likevel ikke la være å like disse nykomne munnboere. For det kan da ikke være tilfeldig at de dukker opp akkurat nå??
Stjert og jeg har blitt riktig så vise denne høsten. Og enda visere skal vi nok bli. Jeg føler visdomstegn fra mine visdomtenner, mine visdomsvenner. ;^)

Gode gaver fra Gode Klode?

2009-11-13T19:30:00.004+01:00

Hei godtfolk! :^)

Har du tenkt til å gi en godeklode-tegning i julegave iår?

I så fall er det selvfølgelig veldig mulig! ;^D
Det er fortsatt en stund til jul, men gi meg gjerne beskjed nå eller god tid i forveien, hvis du vil bestille en eller flere tegninger.
Du kan til og med gjerne si ifra til meg, selvom du ikke har bestemt deg hundre prosent for å kjøpe. For på den måten kan jeg hvertfall få en anelse om hvor mange som vil ha, slik at jeg er sikker på at jeg har nok papir og blekk i hus, så Godeklodestreker kan ligge klart under treet på Den Store Kvelden. :^) Send meg en mail da vel (mailadressen finner du i kolonnen til høyre) eller kommenter nedenfor.

Ta taa kjære venner!
Alt godt!! ♥

Fettbolleundring

2009-11-11T18:25:00.012+01:00

Det fins fugler i skogen her som ikke spiser meisebolle!

For høyt over trærne flyr det flyvefugler. Lykkelige lekesvermer i sortprikket flakseri. Som lett konfetti over huset, hagen og skogen.

Men Kjøttbollemeisen, Flinkefinken og Spetakkelspett skjønner ikke helt denne prioriteringen. De titter skakt opp mot himmelen med talg i nebbvikene. "Er det nødvendig å være flyvesprø, når du kan gnafse på deilige fettefrø?"

Like unike?

2009-11-07T13:15:00.003+01:00

Det sies at ingen snøfnugg er like.
At hvert og ett lille eller store fnugg av snø er unikt!

Det vil si, at alle snøfnugg som faller, hvor som helst på jorda vår, når som helst, er forskjellige!
Hvert og ett snøfnugg som falt i istiden, hvert og ett snøfnugg som snødde for to tusen år siden, hvert eneste snøfnugg som falt ifjor, idag og i evig fremtid, er unikt i seg selv!
Alle er forskjellige!
Akkurat som oss mennesker, forklarer de.
Unike.

Men, hvordan kan vi vite det helt sikkert?
Jeg leker meg med tanken på at det av og til faller to små fnugg fra himmelen som er prikk like. Helt stille, utenfor forskernes teleskop, daler de ned på en åker, en vidde eller bak naboens skakke låve. Kanskje vet de ikke om det, de to snøfnuggene, eller kanskje vet de det veldig godt, i dypet av sin skjøre krystallbevissthet. Som tvillingssjeler. Som tvillingfnugg. Som unike vennskap på tross av lov og fakta.

Den som søker finner

2009-11-03T21:10:00.005+01:00

La meg søke.
La meg renne imot
det jeg ikke kan utsette,
det jeg ikke kan nekte,
det jeg ikke kan la være å se.