torsdag 26. mai 2011

Puta mi

Hvorfor syns jeg det betyr noe at du avogtil ikke liker meg? Jeg liker ikke meg selv alltid jeg heller. Men når du ikke liker, brytes en uskreven lov jeg har laget. For du skal jo alltid like! Du skal jo holde mine dårlige kvaliteter med så stor omsorg at jeg ser at det dårlige også er verdt å elske.
Men jeg vil at du skal starte først. Jeg vil at du skal vise meg. Jeg vil at du skal elske meg tvers igjennom alt, så jeg også kan gjøre det.

Jeg blir fem år igjen, og burde nesten fratas både kredittkort og stemmerett. Jeg vet jo jeg er tåpelig utenfor all fornuft nå, men hjerteøret mitt vil ikke høre fornuftsprat. Og det er bare puta mi i hele denne vide verden som skjønner meg. Den prøver klemme så godt og putete den kan, gjennom snørrstreker og tåreprikker.
- "Pøh," sier puta og spytter dun. "Du er vel aldri av dårlig kvalitet. Hvordan skulle det være mulig?" Puta mi forteller meg akkurat det jeg vil høre, selvom puta mi kanskje forteller meg sannheter med modifikasjoner. Men shit au. Alt kan vel diskuteres. Og sannhet kommer vel ikke bare i èn dimensjon?

Puta mi og jeg finner hvertfall hverandre gjennom den vårlyse natten. Og vi lager våre egne lover, som puter og Plommer er svært så enig i.

4 kommentarer:

Trollmora sa...

Ja... en sånn pute har jeg også :) Alltid hatt forresten... Jeg kjente meg g odt igjen i ordene dine i dag :) Og tegningen også... har sendt deg en mail :)

Siven sa...

Min pute snakker ikke så mye, men det trenger den ikke. Av og til trenger jeg bare at den ER der.

Fin tekst, ubrukelig, men kjent følelse.

Pia sa...

Du skriver så bra og gjennkjennelig, Pernille! Og nok en flott illustrasjon!

EllenSand sa...

Nydelige ord og tegning. Har vært der mange ganger.
Klem Ellen :)