onsdag 4. mai 2011

Morfars svisker

Noen dager lever jeg
som en reinkarnasjon av min morfar.
Jeg tråkker rundt på min egen gressflekk
og pleier et lidenskapelig forhold
til et par hagehansker.
Jeg tørker av hva-enn-det-måtte-være
på bukselåret
og glemmer å spise
og glemmer å sove
og går sikkert flere mil
tilsammen
på min egen plen.

Jeg har ikke tid til å vaske bort den tørre melkebarten.
Jeg raker heller gressbakken
som om det var mitt nyfødte barns hårfjon.

Når jeg blir trøtt
legger jeg meg inn på sofan
og lar sola varme kinnet
gjennom vinduet.

Verden er liten i morfar og min sin hage.
Hagen han hadde
og hagen jeg lager
smelter sammen
og blir et nynnende arbeidsrom.
Vi drikker solo
i et fredelig hagehjørne
og i den nest nederste
litt trege
kjøkkenskuffen
ligger det svisker.
De kan vi nyte
og de kan vi fise av
uten bekymring.
For det er det som er stikkordet
'uten bekymring'
Ingenting irriterer.
Ingenting kan irritere.
Kanskje bortsett fra et punktert trillebårhjul.

6 kommentarer:

EllenSand sa...

Fine ord om hage og morfar. Og veldig fine ord om arbeidsomme menn. Nydelig.
Er veldig spent på hva det prosjektet egentlig er.
Ellen :)

EllenSand sa...

Fine ord om hage og morfar. Og veldig fine ord om arbeidsomme menn. Nydelig.
Er veldig spent på hva det prosjektet egentlig er.
Ellen :)

Kjersti sa...

Åh. Jeg liker :)

Onkel Bror sa...

Dette var helt fantastisk å lese Pernille. Ser for meg skuffen som er litt treg å dra ut og en fornøyd morfar som nyter sine svisker. Arbeidsom ja det var han.

Onkel Bror

Kari sa...

Enig med onkel Bror! <3

Jane sa...

Å, jeg liker frøken plommes fisende morfar!