torsdag 26. mai 2011

Puta mi

Hvorfor syns jeg det betyr noe at du avogtil ikke liker meg? Jeg liker ikke meg selv alltid jeg heller. Men når du ikke liker, brytes en uskreven lov jeg har laget. For du skal jo alltid like! Du skal jo holde mine dårlige kvaliteter med så stor omsorg at jeg ser at det dårlige også er verdt å elske.
Men jeg vil at du skal starte først. Jeg vil at du skal vise meg. Jeg vil at du skal elske meg tvers igjennom alt, så jeg også kan gjøre det.

Jeg blir fem år igjen, og burde nesten fratas både kredittkort og stemmerett. Jeg vet jo jeg er tåpelig utenfor all fornuft nå, men hjerteøret mitt vil ikke høre fornuftsprat. Og det er bare puta mi i hele denne vide verden som skjønner meg. Den prøver klemme så godt og putete den kan, gjennom snørrstreker og tåreprikker.
- "Pøh," sier puta og spytter dun. "Du er vel aldri av dårlig kvalitet. Hvordan skulle det være mulig?" Puta mi forteller meg akkurat det jeg vil høre, selvom puta mi kanskje forteller meg sannheter med modifikasjoner. Men shit au. Alt kan vel diskuteres. Og sannhet kommer vel ikke bare i èn dimensjon?

Puta mi og jeg finner hvertfall hverandre gjennom den vårlyse natten. Og vi lager våre egne lover, som puter og Plommer er svært så enig i.

mandag 23. mai 2011

Athene-damene

Presentasjon og klippe-snor-for-utstillingen venter på de heldige.
Noen velvalgte ord om prosessen, og visning av bildene på storskjerm.
Jaa, nå skjer det! Astrid-supersjef til venstre.
Ta taa!
Sånn! :^) Endlelig får jeg vist dere prosjektet jeg har jobbet lenge med, for det helt geniale firmaet Athene prosjektledelse. En hjertevarm historie om en sjef som er så glad i sine ansatte at hun ville gi dem en helt spesiell gave, - nemlig et spesialtegnet Gode Klode bilde til hver og en av dem. Jeg har tegnet 18 herligfine damer, og 9 mai kunne god-sjefen Astrid og jeg endelig røpe gaven for dem, på Athenes 10-års jubileum. Å tegne 18 personligheter etter bilde og stikkord, har gjort at jeg er blitt veldig glad i dem alle. ♥-sukk! En gave for dem og en gave for meg! :^)

onsdag 4. mai 2011

Morfars svisker

Noen dager lever jeg
som en reinkarnasjon av min morfar.
Jeg tråkker rundt på min egen gressflekk
og pleier et lidenskapelig forhold
til et par hagehansker.
Jeg tørker av hva-enn-det-måtte-være
på bukselåret
og glemmer å spise
og glemmer å sove
og går sikkert flere mil
tilsammen
på min egen plen.

Jeg har ikke tid til å vaske bort den tørre melkebarten.
Jeg raker heller gressbakken
som om det var mitt nyfødte barns hårfjon.

Når jeg blir trøtt
legger jeg meg inn på sofan
og lar sola varme kinnet
gjennom vinduet.

Verden er liten i morfar og min sin hage.
Hagen han hadde
og hagen jeg lager
smelter sammen
og blir et nynnende arbeidsrom.
Vi drikker solo
i et fredelig hagehjørne
og i den nest nederste
litt trege
kjøkkenskuffen
ligger det svisker.
De kan vi nyte
og de kan vi fise av
uten bekymring.
For det er det som er stikkordet
'uten bekymring'
Ingenting irriterer.
Ingenting kan irritere.
Kanskje bortsett fra et punktert trillebårhjul.