torsdag 3. februar 2011

Ny-syn

Jeg har hakket meg selv i ryggen i mange uker nå. Skuffet og flau over at tankene mine inneholde lite lys. Jeg har lett desperat etter løsninger som kan sette meg fri igjen, og har ønsket meg tilbake til en takknemlig fortid. Jeg har ikke før nå begynt å se på min egen negative uro som en spirende løsning. For hvem har sagt at en virkelig forandring i hodet og hjertet bare skjer i rosa soloppgang?

Du ser det nok ikke på meg, men jeg er på vei til å spire til noe jeg aldri før har vært, og denne fødselen er ikke nødvendigvis et vakkert syn, med mindre man virkelig ser hva som foregår.

2 kommentarer:

Toril sa...

Ja visst gjør det vondt når knopper brister...

Helle sa...

- sier det igjen, jeg skulle ønske jeg kunne sette ord på følelser slik du gjør. Og samtidig så sender jeg deg en dæsj gode tanker!