onsdag 2. februar 2011

Den normale tiden

Hvem prøver jeg å imponere?
Jeg finner en oversanselig ro i å krype inn i en verden med bokhyller og dynetrekk og saus. - Brun. Inn og tilbake til et liv som består av to bein og ett hode. To hender som kan gjøre uimponerende men velsignende ting. Som å bære ved, klø deg på ryggen, gre mitt eget hår.

Lyset stiger hver dag. Jeg har byttet ut rød saft med gul saft, og bruker mange timer på å lappe sokkene mine. Fordi jeg ikke vil annet. Jeg vil ikke være mentalt anpusten. Jeg vil ikke skape ting som er så store at jeg skvetter når jeg våkner om morningen. Jeg vil ha den helt normale tiden tilbake. Den med hverdager som traller og går. Den vanlige tiden med en kakebit til kaffen. Den uten store ambisjoner. Den litt usynlige, men usedvanlig velsignede. Den som alltid har en hånd som er ledig, om noe skulle komme dalende.

Det er snø ute nå. Men under snøen er det jord, og jorda eier alt jeg trenger. - om jeg bare kan prøve og slutte å imponere.

Ingen kommentarer: