søndag 21. mars 2010

Smelting

All din lunhet gjør meg til raskt rennende vann.
Forbauset over min egen fart
lar jeg meg
renne
smelte
og forme om
forsvinne ned i underlaget
der jeg til nå bare har ligget oppå.

Noen netter kan jeg bli til flakete is
knudrete harde klumper i tilfrossede øyeblikk
men til og med da
om du ser godt etter
renner det tynt vann ut av meg.
En vilje og mening
som ikke kan stoppes.

2 kommentarer:

Elin Osa Søreng sa...

Hmmmm, fru Lun Plomme lyder flott ;o)
Blir artig å møtes- hurra for det!!!!

Den urolige moren sa...

Lun <3
Du er jo litt lun selv og da, har du tenkt på det?

Flokken hilser!

Mim