onsdag 3. mars 2010

Bra nok

Skumle snikeskygger strekker seg ut fra bak låven. Spor fra ifjor, og noe jeg trodde jeg hadde kastet ut med badevannet. Det var kanskje ikke så lurt det jeg gjorde den gangen, og nå ligger det halvråttent ved siden av frokosten min, og ber om en verdig begravelse.

Jeg kan føle meg skamfull, jeg kan føle meg størknet i skitt, eller jeg kan stå oppreist på to bein foran meg selv og foran deg, og se det hele vennlig i øynene. For du er bra nok, og jeg er bra nok, og skam fører vel ingen steds hen.

1 kommentar:

Herr Stjert sa...

Dersom eg kan seie det eg meiner (og det gjer eg forresten utan å spørje) så er det aldri 'ikkje så lurt' (altså at det alltid er lurt) å fylgje hjartet sitt. Det er det einaste måleinstrumentet du kan stole på, så det løner seg å vere kjenslevar for kva det seier.