tirsdag 16. februar 2010

Herr Lun!

Herr Lun!
Han står skrevet med store bokstaver på innsiden av skallen min
på baksiden av huden
og rundt hver lille celle i Plommes kropp.
Risset inn som en mulig umulighet
risset inn som en varm glede
risset inn som en svimmel utsikt
med et skeivt smil
som får alle bein i kroppen min til å bytte plass.

Plommes hender passer til Herr Lun sin hud.
Og Herr Lun sin lukt ligger alltid i halsgropen
og venter

ord åpner rom

Så om det skulle stå en skvett skremmekaffe på kjøkkenbenken iblant
så er det noen som mener noe med dette møtet.
Både Lun og Plomme
og kanskje noen andre også?
Kald kaffe kan jeg skylle ut i vasken.
Innrisset varm glede derimot
forblir på innsiden av meg selv
for alltid.

1 kommentar:

Jorunn sa...

Åhhh, du er forelsket, så deilig!! Nyt følelsen, og gi en-lang-marsj i skremmekaffen. Herr Lun og Frøken Plomme hører sammen :)