lørdag 27. februar 2010

Strekk en strek

Du skaper livet
hver pennestrek teller
ikke som en feil
men som en strek
som alltid har en ende
du kan tegne videre på.

søndag 21. februar 2010

Langt-innover-gult

Du gjør dagene mine gule.

På tvers inn over mellomgulvet
strekker det seg en lang stripe varmt lys
som gjør meg vårlig
men tålmodig.

For tålmodighet er tingen.

Du trenger det
og jeg trenger det.
Ingenting får flyte om jeg dytter.
Så jeg sitter heller rett opp og ned på en stol
og ser at lyset som bor i meg
får stige hver morgen.

tirsdag 16. februar 2010

Herr Lun!

Herr Lun!
Han står skrevet med store bokstaver på innsiden av skallen min
på baksiden av huden
og rundt hver lille celle i Plommes kropp.
Risset inn som en mulig umulighet
risset inn som en varm glede
risset inn som en svimmel utsikt
med et skeivt smil
som får alle bein i kroppen min til å bytte plass.

Plommes hender passer til Herr Lun sin hud.
Og Herr Lun sin lukt ligger alltid i halsgropen
og venter

ord åpner rom

Så om det skulle stå en skvett skremmekaffe på kjøkkenbenken iblant
så er det noen som mener noe med dette møtet.
Både Lun og Plomme
og kanskje noen andre også?
Kald kaffe kan jeg skylle ut i vasken.
Innrisset varm glede derimot
forblir på innsiden av meg selv
for alltid.

lørdag 13. februar 2010

Nær og kjær-butikken

Jeg elsker matbutikken min. Den lokale, med plystrebetjening og trekkspillmusikk over høytaleranlegget. Og jeg har nettopp funnet ut at fredager er en spesiell dag i butikken, litt sånn utpå dagen. Da er det ikke bare vi damene som handler, men mannfolka har kommet tidlig hjem fra jobb, og nå står de henslengt over frysedisken, eller over kassen med appelsiner, og forteller lokale skrøner i arbeidsklær, med praktiske lommer og praktiske reflekser overalt.

Jeg sudler rundt etter et beger yoghurt, og nyter alt det nære. Følelsen av å kunne kjøpe sytråd og kjøttpudding på samme sted, samt gedigne belgiske vafler, er vidunderlig. Over grønnsaksdisken står det et lite skilt, "Er det noe du savner? Vi skaffer det til deg", og på veggen ved utgangsdøra henger det et ark med pålimte gjenglemte nøkler. Noen selger nesten alltid lodd borte i en krok, kakelotteri eller innsamling til noe veldig bra, og det er tilbud på servelat fordi den snart går ut på dato. De selger hundesnop i løsvekt, og kassadamene er voksne damer med stor ro. De mestrer rullebånd som løper løpsk, de takler melkekartonger som lekker og melposer med hull, og ikkeminst, - kunder som lager kø fordi de bare skal hente to belgiske vafler til ...

torsdag 11. februar 2010

Skremmekaffe

Den kommer av og til
- vettaskremselen.

En hær med små grå
tramper nedover Frøken Plommes rosestrødde veier,
og restene av morgenkaffen
blir til en sur kald spådom
om blindgater
og skumle skygger
i glemte smug.

Hvor er det skiltet videre?
Hvor går grensen mellom mine drømmer og Universets planer?
Når skal jeg snakke og når skal jeg lytte?

Kald kaffe og varme ønsker er ikke nødvendigvis en dum kombinasjon,
bare litt uvant.

tirsdag 9. februar 2010

Kjenner deg

Det går an å møte mennesker man føler man har møtt før,
uten at man har møttes før.
Eller har man møttes før?
Hvordan henger det i så fall sammen?

Følelsen av at jeg har tegnet ansiktet ditt før.
Følelsen av den enorme nærheten som kan strekke seg på tvers av alt
mellom to mennesker.
Følelsen av å røre en grunnstreng.
Følelsen av at du er en annen meg.

På den ene siden et mirakel,
på den andre siden en helt naturlig sak.
Rett og slett en nødvendig konsekvens
av du og jeg.

søndag 7. februar 2010

Shvong!

Frøken Plomme klarer ikke tenke i rette streker om dagen.
Alt som fins har fått en søt sving på seg,
og konsentrasjonen er blitt en flirefugl som bare vil sitte i vinden og synge.

Så da er det sånn det blir.

torsdag 4. februar 2010

Ta vare på alt

Dagen min er skjør
dagen min er tynn og plutselig
og jeg skjønner det er dyrebart det jeg har.

Himmelflekker
fuglesang som bare skjer
og den totale tilstedeværelse i stillheten.

Det kjennes nybakt ut
det kjennes ut som om alt har sprø skorpe
og at jeg spiser hvert øyeblikk med andektighet.
Jeg vil ta vare på alt.
Jeg vil ta vare på alt som velger å komme
og alt som velger å gå
og jeg vil stå trygt i midten av meg selv
og være skorpesprø
og knas levende.

Som et seende takknemlig innpust
hver gang.