onsdag 13. januar 2010

Kikkeskjerf

Stjernehimmelen ligger knusk stille over skogen, nærmest ikke-pustende i den kalde natten. Jeg har fått meg stjernekikkeskjerf, og kan nesten ikke gå normalt lenger. For hvordan holde øynene vekk fra melkeveien, eller et jublende hundredelssekund av et stjerneskudd?

Himmelen prikker seg utover seg selv, og blåser tankene mine til stjernestøv. Store spørsmål blir små, små spørsmål blir ingenting, og jeg blir hud, blod og vilje, godt pakket inn i ull.
Mye stilner i uendelighetens klasserom.

3 kommentarer:

Elin Osa Søreng sa...

Det er lett å bli oppslukt av stjernehimmel`n, ja! Vi bygdefolk ser den jo bedre enn byboere også, så vi er heldige!!!!
Vi har jo både måne og stjerne hjemme vi da; Luna og Canopus. Luna= måne,fordi hun kom ut i rekordfart og fordi hun hadde et hvitt "lyn" på ryggen da hun var valp. Canopus= hvit kjempestjerne (vanligvis er kjempestjerner røde, men akkurat Canopus er hvit), og pusen vår har en hvit kjempestjerne plassert midt på brystet. Selvskrevne navn! Og både jeg og K er veldig fascinert av stjerner og planeter :o)
Men Pernille, hva er et kikkeskjerf? Er det noe jeg kan strikke??? Gleder meg til tusletur med deg og vofsen :o)
Gode nattaklemmer fra Elin

Herr Stjert sa...

Ahhh, det var eit deilig innlegg. Kjenner roen senke seg og perspektivet vakse. Du må gjerne bruke stjernekikerten når den kjem, må vite.

Frøken Plomme sa...

Ja, la oss sette igang produksjon av kikkeskjerf, Elin! Jeg mailer deg. :^)

Takk, godStjerten! ♥