søndag 31. januar 2010

Kjempesmil!

Jeg trodde jeg skulle merke at du nærmet deg. Som en hund som vet når eieren er på vei hjem. Jeg trodde jeg skulle lukte det, på et eller annet oversanselig vis. Men jeg gjorde ikke det. Istedet dumpet du ned på trappen min, nokså ut av det blå. Og det ser ut til at jeg også har dukket opp i ditt liv, på underlig kort varsel. Og ikke nok med det, nærheten kunne tas på fra første hei.

Så nå tilbringer jeg dagene med gedigen takknemlighet for at prinser og prinsesser kan møtes like magisk og sterkt i virkeligheten, som i eventyrene. La meg få den ære av å presentere Herr Lun! Han er all min grunn til plutselige kjempesmil, som gjør ansiktet mitt om til en haug med smilerynker.

torsdag 28. januar 2010

Vintersommerfugler

Jeg prøver å fange tankene mine
jeg prøve holde streken rundt livet,
så jeg kan se dem danse på papiret.

Men Frøken Plomme sitt liv er slik som tankene og strekene
det kommer, det skjer og det forsvinner
med stor glede
levende og fullt av lys og skygge
men holde det fast kan jeg ikke.

Ikke akkurat nå.

fredag 22. januar 2010

Januarfarger

Jeg legger på gult sengetøy
mens den blå timen synker.

Utenfor er alt tettet igjen med snø.
Stillheten legger en forsiktig finger over leppene mine
så jeg tenker meg om før jeg snakker.
Busten sover med en labb under haken.

Jeg står med hodet ut av vinduet
og kjenner luften
som frisk og blå
stryker inn og ut av meg.
Det er januar
og enda masse snø i vente.
Men noe rører seg under jorda allerede.
Små spiresnabler
som i søvne begynner å skjønne
hvor lyset befinner seg hen.

tirsdag 19. januar 2010

Rare mellomrom

Jeg hører på deg at ikke alt er i orden
du gjør noe med mellomrommene i samtalen vår
og holder alle punktum flyvende
så de ikke treffer virkeligheten.

Jeg får ikke strøket kinnet ditt gjennom telefonen
jeg får ikke gitt deg blikket som kan gi deg ro
og kanskje skjønner du ikke heller
at jeg skjønner

Så jeg slipper deg
jeg slipper oss
og lar dager med uorden
og rare mellomrom
være som de er.

Slik blir følelsen av i orden ekstra fin
når den dukker opp igjen.

fredag 15. januar 2010

Hått hått hått

Bilen min har fått motorvarmer.
En grønn deilig ledningsstump skal nå gjøre underverker for kalde væsker og frosne innvoller. Fine bilen min!

Men så kom jeg til å tenke på, kanskje jeg også skulle fått montert en sånn på meg selv?
En liten duppedings som kunne plugges rett inn i min trofaste motor, i strenge kuldeperioder, hvor alt som er flytende fryser seg hardt, og resten stivner seg treigt. Jeg setter den på noen timer før vi møtes, og vips er jeg heit som en sommerdag! Hvertfall temperert. ;^)

onsdag 13. januar 2010

Kikkeskjerf

Stjernehimmelen ligger knusk stille over skogen, nærmest ikke-pustende i den kalde natten. Jeg har fått meg stjernekikkeskjerf, og kan nesten ikke gå normalt lenger. For hvordan holde øynene vekk fra melkeveien, eller et jublende hundredelssekund av et stjerneskudd?

Himmelen prikker seg utover seg selv, og blåser tankene mine til stjernestøv. Store spørsmål blir små, små spørsmål blir ingenting, og jeg blir hud, blod og vilje, godt pakket inn i ull.
Mye stilner i uendelighetens klasserom.

tirsdag 12. januar 2010

En arm, og noen kjøttboller II


(Klarte ikke helt forkaste denne tegningen, så her er det plass til fler ;^)
Ekstra illustrasjon til "En arm og noen kjøttboller".)

søndag 10. januar 2010

En arm, og noen kjøttboller

Frøken Plomme ligger på en kjærlig fremmed arm
og er ikke helt sikker på hvor hun hører hjemme.

Men etterpå er det hvertfall fint.
Da er ting både nytt og gammelt
og alt har overraskende vokst en cm over natten.
Følelsen av å være alene er full av klart lys
og kvelden tilbringes med rene sokker,
kjøttboller fra igår
og hekling på en lang tynn rev med genser.

torsdag 7. januar 2010

Noe er her alltid

Jeg vil tilbake til det jeg kan kjenne.
Noe er her alltid,
selvom det fins dager som er uten smak.
Idag fryser jeg,
og telefonen nekter å ringe.

Så jeg strekker meg etter det jeg har kjent før.
Det som er nære bestandig.
Der alle ord faller på riktig plass,
der du ser hva jeg mener
og der jeg kjenner kjærlighet til det jeg alltid er, – hel.

mandag 4. januar 2010

1 2 30 90 100 1000 ...

Det er snart fire uker siden Herr Stjert fløy, og tre uker siden Barten dro. Og noe underlig må ha skjedd med Frøken Plomme og Tiden. Som om Tiden har fått laaange bein, og som om Plomme har fått nye briller! Og sammen skritter de stort over hver en liten dag, og liten natt.
Tidsskifte med snev av høydeskrekk.
Uff er blitt til pyttsann,
og somleskritt er historie.
Her er det billionmilsbyks som gjelder!

fredag 1. januar 2010

Luft og tid

Jeg vil så gjerne skrive ned alt
helt konkret
enkelt
som en dråpe som treffer papiret.

Men å holde fast luft er ikke så lett
den kommer mot meg
og forsvinner forbi
slik luft skal
slik tid gjør
slik livet er
– enorme mengder luft og tid som treffer og bommer helt perfekt.