tirsdag 29. desember 2009

Lysfest

Gamle flammer
nye flammer ...
De varmer
og funkler
og lager gjenskinn i alt som er blankt.

Det passer meg så godt nå i kulda.

Jeg vil ikke være redd for å tenne
jeg vil ikke være redd for å slukke
men oi, som jeg brenner meg iblant.

Glitrende
gnistrende
varmende
flakkende.

fredag 25. desember 2009

Magens kraft

Jeg vet jeg skal,
jeg vet jeg vil.

Noe herlig glødende dirrer vertikalt i meg, som en lysende tryllende trestamme.
Jeg tror jeg er i familie med store viljer.

For jeg vil
og jeg skal.
Og for hvert steg jeg tar, hører og ser jeg bedre.

Som jeg elsker denne følelsen! Mine skritt som stadig går forover, den utvilsomme vissheten om at kraften er min og at drømmer er noe jeg kan lage hjemme, helt selv, ved kjøkkenbenken. Uten maskiner eller utdannelse eller tørkede tranebær og spiker.

Jeg bærer hodet på toppen av meg selv, og lager meg univers på univers av tanker med gull. Her kommer jeg!
Jeg vil,
jeg skal
og jeg kan.

tirsdag 22. desember 2009

Lys og lyst

Morningen er vennelig.
Den løfter seg opp over horisonten,
og strekker lyset over trærne og den snødekkede engen.

Så vennlig den er.

Den gir meg muligheten til å se muligheter,
lyser sitt selskap over frokostbordet mitt,
og venter ivrig på trappen for at jeg skal komme ut.
Den vil være sammen med meg.
Morningen vil være sammen med meg.
Og Busten og jeg blir med.

lørdag 19. desember 2009

Spor

Det har kommet et tynt lag med ny snø
og alle fotsporene til Barten
er blitt gjemt under et forsiktig dekke av fnugg.
Akkurat slik som alle minnene om ham er forseglet
inni meg
til evig tid.

onsdag 16. desember 2009

Min vakreste eneste bustete Bart

Min vakreste vakreste bustete bart,
Barten,
Bestevennen,
Den eneste eneste
YndlingsAnton,
hadde lagt en plan jeg ikke helt så.
Og tidlig i går tidlig stoppet hjertet hans å slå, mens jeg holdt ham varmt på brystet.
Jeg kjente varmen hans forsvinne, og følte livet mitt også forsvinne,
et sted i stillheten etter hans siste hjertebank.

Så mye som har forsvunnet for meg den siste tiden.
Så mye som forandrer seg så fort.
Det utfordrer solen i magen min, og troen på at jeg kan få til hva som helst.
Men mens vinternatten ligger mørkt rundt huset i skogen, og Barten sin kosekurv står tom og forlatt, prøver Busten og jeg å gjøre det så fint vi kan. Vi fyrer i ovnen og ligger i dynen, og drømmer om lykkelige dager.

søndag 13. desember 2009

Kom hit, kom dit

Det er ikke så mye som skiller mitt skremmende mørke og min glitrende utsikt om dagen. Jeg kjenner linen jeg balanserer på under føttene. En tynn stram strek som ikke er så leken at det gjør noe. Eller er det jeg som er blitt stram og strekete?

Alle drømmene mine ser plutselig ganske anderledes ut i lyset som er nå. Men selvfølgelig er det aller best når jeg kjenner håpet og troen. Håpet som hever seg som en lun bolledeig, troen som klatrer frodig som en sulten eføy, og min tålmodighet som omtenksomt klapper meg på skulderen og sier "rett rundt hjørnet, rett rundt hjørnet".

Å ha Stjert der palmene bor, er en ting. Å tro på at drømmene mine kan vokse seg store i et stort hus med en liten dame i, er som å leke med barbie, eller lego. Det virker ikke helt ekte. Men hva om det er det? Jeg er modig løvetann under snøen, og hører høyt på musikk som sier JA!

fredag 11. desember 2009

Smilesjelene

Jeg har smilesjeler på skuldrene.
Små raringer, store som rips, sitter fnisende i skravleklynger, og skravlenynner om alt som er godt. Jeg føler dem som glitter i luften, eller som striper av sol-lyd gjennom øret.
"Alt er godt," sier de. Og "menneskene er vakre".

Det er lett å fnyse mot sånne smilesjeler. Riste-knisingen og deres klukkende humør kan være uvant, og for noen ufint. Men slipp dem til, da vel, og eventyr etter eventyr får begynne.

onsdag 9. desember 2009

Avreise/ankomst

Herr Stjert har reist.
Punktum.
Og jeg føler meg helt oppned.
Veldig rar,
ganske fri,
litt skjør
og med alt og ingenting i fanget.

Jeg har dyttet sengen min inn i et annet rom, for å begynne på nytt, men på kjøkkenet står fortsatt Herr Stjert sitt vannglass, halvfullt, og gafler fra middagen igår. På badet står tannbørsten, og noen sko ligger strødd i gangen. Dette var avtalen altså. Han har hjulpet meg med så himla mye annet, at jeg skulle rydde de siste tingene hans som stod igjen. Men likevel, idag er de snakkende stilleben.

Skulle jeg beskrevet meg selv som en matvare nå, ville jeg sagt en litt for tykk og skeiv hjemmelaget pepperkakegris. Om jeg var en plante, ville jeg lignet mest på et halvblåst løvetannfrøhode.

Så Herr Stjert har reist.
Men montro, har Frøken Plomme ankommet??

Ferdig å hvile!

Pøh! Jeg vil ikke hvile likevel. Og takk og lov for at det er helt lov å ombestemme seg! ;^)

tirsdag 8. desember 2009

En liten hvil bare

Hei mine gode folk :^)

Det er lavere aktivitet på Gode Klode om dagen enn før, men ikke fortvil!! Frøken Plomme tar bare løpefart ...
Imorgen reiser Stjert til Det Store Amerika, og det er klart for ny start for oss begge. Lappen er rett rundt hjørnet også, så jeg dropper å leke superduperkvinnesomrekkeroveralt, og tar heller en fredelig pust i bakken fra tegning&tekst. Er nok veldig på plass igjen noen dager før jul, med nye tanker om stort og smått. Men for all del, skriv til meg om dere har noe på hjertet. Jeg har da ikke gått i hi. :^)

Hjertevarme til dere sålenge! På snarlig gjenhør.
- Plomme.