søndag 15. november 2009

Visdomsordtann?

Det er noe som foregår bakerst i munnen min. Noe titter gjennom det lyserøde tannkjøttet i hjørnene av mitt gode snakketøy. Jeg gaper og kjenner etter med tunga, og skimter noen ørsmå alper der bakerst i mørket. De virker svært så målrettet med hva de vil og hvor de skal.

Jeg gaper høyt, så også Herr Stjert skal få se. Og humrer med munnen på vidt gap, over at han også gaper, når jeg gaper. Han er full av hjertelig innlevelse, den gode Herr Stjert.

Det kalles visdomstenner, disse emaljerte beintappene som dukker opp, – av og til nokså plutselig, hos oss tobeinte. Og beryktet er de. Men jeg kan likevel ikke la være å like disse nykomne munnboere. For det kan da ikke være tilfeldig at de dukker opp akkurat nå??
Stjert og jeg har blitt riktig så vise denne høsten. Og enda visere skal vi nok bli. Jeg føler visdomstegn fra mine visdomtenner, mine visdomsvenner. ;^)

1 kommentar:

Elin Osa Søreng sa...

Helt klart et godt tegn!!! ;o)