søndag 29. november 2009

Jeg liker

Jeg liker:

- varmeovnen på do
- lukten av Bustens mage når hun våkner, (søt varm nøtt)
- den nye pysjen som ligger i skuffen og venter på sin innvielse
- naboens julepynting
- våt maling som skinner
- selskapelige takfluer
- tykk is, tynn is, matt is, blank is
- spurver som titter inn av vinduet
- kråker som bytter fot på en tynn grein
- knirking fra hundekurven
- og ledig spiker i veggen.

Ja, også nye lyspærer
og ordet vaffelsøm.

(Hva liker du?)

onsdag 25. november 2009

Novembermusikk

Jeg hører på musikk mens jeg går.
Noen synger med åpent gap mot øret mitt, og får meg hjem og langt avsted på samme tid.

Diggeboogie.
Hviskevals.

Jeg hører på musikk mens jeg går.
Og finner meg selv inne i lyden av et annet menneske. Finner historier bak, og historier i, og avtrykk av dagen da lyden ble til.

Bartene jazzer med.
Halesvai,
labbetrask,
og sniff fra sultne snuter.

lørdag 21. november 2009

Snufs over Stjert

Jeg har skjønt det!

Jeg har skjønt det.
Jeg har skjønt det, jeg har skjønt det, jeg har skjønt det.
Min beste venn flytter,
og min beste venn reiser,
og jeg ble plutselig helt uten bunn.

Så nå gråter jeg. Jeg gråter som et barn, jeg gråter som en ulv, jeg gråter som en verbal høylytt utenlandsk kvinne. Når som helst, hvor som helst, bare du sier hei, og jeg mumler mot alt dette jeg plutselig forstod.

Herr Stjert er her fortsatt. Han tusler mellom tåreflekkene, og prøver å trøste. I hjørnet står Den Store Amerikakofferten og sier ingenting. Men jeg vil ikke stoppe å gråte, for jeg tror det er sunt. Det er vondt, men mye av det sunne er jo litt vondt. Så jeg gråter. Griner, tuter, snufser og sutrer, over min fineste Stjert, min fineste venn.

torsdag 19. november 2009

Ulyst

Jeg må innrømme at akkurat i dag er ikke noenting særlig gøy. Dronning igår kanskje, men idag er dagen for å krype innerst inn i meg selv, og være så bitteliten som et punktum. Det er tåke både utenfor og innenfor, og Frøken Plomme er blitt til en dott full av gruing og tåkedugg. Jeg må skape lyset mitt selv nå. Og idag, somsagt, står det dårlig til i mitt lyspæresortiment.

søndag 15. november 2009

Visdomsordtann?

Det er noe som foregår bakerst i munnen min. Noe titter gjennom det lyserøde tannkjøttet i hjørnene av mitt gode snakketøy. Jeg gaper og kjenner etter med tunga, og skimter noen ørsmå alper der bakerst i mørket. De virker svært så målrettet med hva de vil og hvor de skal.

Jeg gaper høyt, så også Herr Stjert skal få se. Og humrer med munnen på vidt gap, over at han også gaper, når jeg gaper. Han er full av hjertelig innlevelse, den gode Herr Stjert.

Det kalles visdomstenner, disse emaljerte beintappene som dukker opp, – av og til nokså plutselig, hos oss tobeinte. Og beryktet er de. Men jeg kan likevel ikke la være å like disse nykomne munnboere. For det kan da ikke være tilfeldig at de dukker opp akkurat nå??
Stjert og jeg har blitt riktig så vise denne høsten. Og enda visere skal vi nok bli. Jeg føler visdomstegn fra mine visdomtenner, mine visdomsvenner. ;^)

fredag 13. november 2009

Gode gaver fra Gode Klode?

Hei godtfolk! :^)

Har du tenkt til å gi en godeklode-tegning i julegave iår?

I så fall er det selvfølgelig veldig mulig! ;^D
Det er fortsatt en stund til jul, men gi meg gjerne beskjed nå eller god tid i forveien, hvis du vil bestille en eller flere tegninger.
Du kan til og med gjerne si ifra til meg, selvom du ikke har bestemt deg hundre prosent for å kjøpe. For på den måten kan jeg hvertfall få en anelse om hvor mange som vil ha, slik at jeg er sikker på at jeg har nok papir og blekk i hus, så Godeklodestreker kan ligge klart under treet på Den Store Kvelden. :^) Send meg en mail da vel (mailadressen finner du i kolonnen til høyre) eller kommenter nedenfor.

Ta taa kjære venner!
Alt godt!!

onsdag 11. november 2009

Fettbolleundring

Det fins fugler i skogen her som ikke spiser meisebolle!

For høyt over trærne flyr det flyvefugler. Lykkelige lekesvermer i sortprikket flakseri. Som lett konfetti over huset, hagen og skogen.

Men Kjøttbollemeisen, Flinkefinken og Spetakkelspett skjønner ikke helt denne prioriteringen. De titter skakt opp mot himmelen med talg i nebbvikene. "Er det nødvendig å være flyvesprø, når du kan gnafse på deilige fettefrø?"

lørdag 7. november 2009

Like unike?

Det sies at ingen snøfnugg er like.
At hvert og ett lille eller store fnugg av snø er unikt!

Det vil si, at alle snøfnugg som faller, hvor som helst på jorda vår, når som helst, er forskjellige!
Hvert og ett snøfnugg som falt i istiden, hvert og ett snøfnugg som snødde for to tusen år siden, hvert eneste snøfnugg som falt ifjor, idag og i evig fremtid, er unikt i seg selv!
Alle er forskjellige!
Akkurat som oss mennesker, forklarer de.
Unike.

Men, hvordan kan vi vite det helt sikkert?
Jeg leker meg med tanken på at det av og til faller to små fnugg fra himmelen som er prikk like. Helt stille, utenfor forskernes teleskop, daler de ned på en åker, en vidde eller bak naboens skakke låve. Kanskje vet de ikke om det, de to snøfnuggene, eller kanskje vet de det veldig godt, i dypet av sin skjøre krystallbevissthet. Som tvillingssjeler. Som tvillingfnugg. Som unike vennskap på tross av lov og fakta.

tirsdag 3. november 2009

Den som søker finner

La meg søke.
La meg renne imot
det jeg ikke kan utsette,
det jeg ikke kan nekte,
det jeg ikke kan la være å se.