mandag 12. oktober 2009

Nå-tid, nu-tid

Det finnes bare nå, nå.
Og særlig her.
Herr Stjert skal reise, men ikke ennå.
Frøken Plomme skal bo alene, men ikke ennå.
Det eneste som er nå, er nå,
og etterpå er bak der vi ikke ser.
Så hvor fester vi blikket?

Det hele lager en stemning av smale øyeblikk. Med en gang vi prøver å se det som ennå ikke fins, klapper tiden oss kjapt over fingrene som en streng lærerinne. "Ingen får bla om til neste side før alle ordene er lest".

Så mens og og sakte får oss fremover, klatrer Plomme på Stjert sin rygg, de klisser med deig og mel på kjøkkenbordet, somler mellom butikkreolene og varmer føttene under teppet. Etterpå er ikke nå, ... men vi gleder oss i stillhet til imorgen.

5 kommentarer:

Roseli sa...

coloca um tradutor em seu blog. Não entendo a lingua.
abraços

Helle sa...

Det innlegget traff blink hos meg. Jeg har det litt på samme måte!

jor sa...

Dere er så rause med hverandre!! Det er rørende å lese om den omsorgen og vennskapelige kjærligheten dere skaper og deler :) Klem!

Jorunn sa...

Dere er så rause med hverandre!! Det er rørende å lese om den omsorgen og vennskapelige kjærligheten dere skaper og deler :) Klem!

(sånn, da ble det riktig, hihi)

Frøken Plomme sa...

Takk Takk takk Jorunn! Det var raust av deg også! Jeg har hilst til Stjert og formidlet din klem og dine tanker.
Og Helle: Såå fint å vite! Jeg liker å ikke være heelt alene i båten, på en måte. ;^) Blink, smæsj, yee! :^D