fredag 30. oktober 2009

Laminert poesi?

Noe opptar mye av mitt hode for tiden. Og det føles ikke særlig poetisk en gang! (les: dekkdybder, vikepliktregler og glattkjøringskurs)

Men når jeg kommer og henter deg på togstasjonen, blir det poetisk. En regnvåt augustdag eller en mørk kveld hvilken som helst dag i året. Lyden av bilen som starter, og lyden av bilen som stopper når vi er fremme, kan være så poetisk at gåsehuden synger!

Jeg limer det inn blant alt jeg prøver å huske på, på veien til den lille laminerte lappen jeg kommer til å bære med stolthet, snart. ;^)

2 kommentarer:

karo sa...

åååh, jeg gleder meg for deg, pernille !

Elin Osa Søreng sa...

Å så spennende! Da er det strake veien til meg eller??? Lykke, lykke til! Når skal begivenheten finne sted? Gooood klem