fredag 30. oktober 2009

Laminert poesi?

Noe opptar mye av mitt hode for tiden. Og det føles ikke særlig poetisk en gang! (les: dekkdybder, vikepliktregler og glattkjøringskurs)

Men når jeg kommer og henter deg på togstasjonen, blir det poetisk. En regnvåt augustdag eller en mørk kveld hvilken som helst dag i året. Lyden av bilen som starter, og lyden av bilen som stopper når vi er fremme, kan være så poetisk at gåsehuden synger!

Jeg limer det inn blant alt jeg prøver å huske på, på veien til den lille laminerte lappen jeg kommer til å bære med stolthet, snart. ;^)

onsdag 28. oktober 2009

Elsker og aksepterer til krampa tar meg ;^)

Husk å trykke på tegningen, om den blir i minste laget for deg.

søndag 25. oktober 2009

Det er lov og det er godt!

Jeg undervurderer ikke effekten av et skikkelig brøl!

I det siste har jeg spist mer brølesuppe og flere bannekaker enn noen gang før, og det ser ut til at det er sånn det er om dagen. Selv om jeg prøver å flyte og flowe og sveve og dale, så er livet innimellom så stikk motsatt av det jeg ønsker!! Og da brøler jeg. Ja, jeg har begynt med det. Jeg brøler. Sittende, stående, gående. For det var jo ikke sånn det skulle være!!! Søren tute!!!!

torsdag 22. oktober 2009

Let go, just let go

Jeg vil slippe opp.
Slik som løvet lar seg bære ned fra greinene,
slik vil også jeg dale trygt.
Og stole på at all vind vil meg godt,
tilogmed motvind.

tirsdag 20. oktober 2009

Månekake

Lyset i stekeovnen, der kaken snart er ferdig,
skinner en lang stripe stekeovnslys over gulvet.
Akkurat slik månen strekker sitt lys
over vannet her, om natten.

søndag 18. oktober 2009

Sirkler

Jeg gjør mye av det samme
om og om igjen
som i sirkel.

Men likevel
litt anderledes blir det
og litt større for hver gang
som sirkel
utenpå sirkel
utenpå sirkel.

fredag 16. oktober 2009

Lukketid

Jeg tror jeg trenger å lukke litt. Hvertfall idag.

Men ikke lukke som i "klikk-lås klikk-lås, jeg svelger nøkkelen og hopper i brønnen", eller som i "fort, fort! Lukk igjen, for helvete! Lukk igjen alt som er, og trekk for alle gardiner!"

Heller mer sånn omsorgsfull lukking. Sånn "oi, næmmen se her, her står det et vindu oppe på vidt gap. Jeg lukker det så ikke blomstene fryser, eller jeg lukker det så det ikke regner inn på senga."

Sånn lukking. Sånn god og snill, men bestemt, lukking. Sånn "nei, det passer ikke med vindu oppe i dag"-lukking. "– men kanskje senere". Sånn min bestemor ville ha gjort det.

onsdag 14. oktober 2009

Dusjlykken

Noen spår i kaffegrut,
noen i kort,
andre i stjernene.
Frøken Plomme spår i håret som samler seg i dusjsluket.
Hun kan se ansikter og store hjerter.
Idag så hun en sommerfugl,
og ansiktet til Langbein dukket opp rett før hun var ferdig.
Det tyder på at det blir noen flotte dager fremover! ;^)

mandag 12. oktober 2009

Nå-tid, nu-tid

Det finnes bare nå, nå.
Og særlig her.
Herr Stjert skal reise, men ikke ennå.
Frøken Plomme skal bo alene, men ikke ennå.
Det eneste som er nå, er nå,
og etterpå er bak der vi ikke ser.
Så hvor fester vi blikket?

Det hele lager en stemning av smale øyeblikk. Med en gang vi prøver å se det som ennå ikke fins, klapper tiden oss kjapt over fingrene som en streng lærerinne. "Ingen får bla om til neste side før alle ordene er lest".

Så mens og og sakte får oss fremover, klatrer Plomme på Stjert sin rygg, de klisser med deig og mel på kjøkkenbordet, somler mellom butikkreolene og varmer føttene under teppet. Etterpå er ikke nå, ... men vi gleder oss i stillhet til imorgen.

lørdag 10. oktober 2009

Misunnelse

Jeg kjenner snev av smålig sammenkrympethet,
og en tro på en løgn om at andre må vise meg hvem jeg er.
Faen ta.
Jeg går ut og tar opp de siste potetene.
De streber i det minste ikke.

torsdag 8. oktober 2009

Makro, mikro

På dager hvor de store tingene blir for store, kryper jeg ned til de små, og finner ro og langsomhet.

Jeg smører nøye inn alle mine tær med krem. Tå for tå, som om de var et unikt individ, hver og en.
Med litt bred hodeform, litt smal hodeform, noen tørre hudpartier, en litt støl rygg, og en noe rar ansiktsfarge.
Slik som du og slik som jeg.

søndag 4. oktober 2009

Tepausesnøen

Tepausesnø. Jepp, det er det som ligger ute på gresset her nå. Snø som gir oss alle en god grunn til å slippe redskapene, eller i det minste legge ned noe av arbeidet vi driver med ute, for heller å gå inn inn inn i lune varme hus, og drikke te av stor kopp innenfor vindusruta.

Gode snø, snille snø, nødvendige snø, som får meg til å pause litt, når jeg glemte at det var det jeg trengte.

lørdag 3. oktober 2009

Finale

Det ble bare ei kort lita snutt dette, for Ark og meg. Kortfilm, fortfilm, snuttfilm ... ja, noe i den duren.