onsdag 30. september 2009

Blomsterpakker

Jeg har lagt blomsterløk i jorda. Som små vårpakker legger jeg dem ned, og hvisker forsiktig godnatt, idet jeg pakker jorda om dem.

Når vi sees igjen er det vår, og Frøken Plomme og Bartene har overlevd vintermørket og kulda. Da skal vi sitte på trappa med tekopp, og skravle med oss selv og påskeliljene.

mandag 28. september 2009

ULYDighet?

Barten brøler hver gang han ser et fly. Og Busten voffer hver gang hun ser en rev. Og her er det både mange rever og mange fly ... I tillegg tror Barten at Busten voffer på fly når hun voffer på rev (eller snurten av en rev). Og Busten tror at Barten brøler på rev når han brøler på fly. Ja ... Og hver gang Barten brøler, voffer Busten. Og når Busten voffer, brøler Barten.

Så dere ser, helten i dette desibelfylte drama er Herr Stjert! Han er den eneste her som ikke voffer eller brøler. For Plomme kan nemlig bjeffe hun også. Og gjør det.

søndag 27. september 2009

By og land... hand i hand?

Frøken Plomme har møtt Ark. Og de passer såkalt ikke sammen. Ikke i det hele tatt. Ark er oppdatert på det urbane byliv. Frøken Plomme er oppdatert på seg selv og på hvor det vokser store tyttebær. Ark går på konsert, Frøken Plomme skraper ihjelkjørte frosker av grusveien.

Men likevel, mot alle odds og alle strømninger, så trekkes de mot hverandre. Noe innerst i dem jubler over hverandres nærvær, og Ark dukker stadig opp i Plommes indre teater. Som helt på hvit hest, som krøllete klovn, som en varm følelse av stor samhørighet.

Det hele er besynderlig snodig. Det henger ikke sammen slik vanlige tanker gjør. Men la oss si det høyt: Pytt pytt!

lørdag 26. september 2009

Yee! ;^)

Åja! Sånn var det!
Glemte meg litt, men nå husket jeg igjen.
Flottesen!

tirsdag 22. september 2009

R.A.R.V (rart, atter rart, vel)

Hæ??
Offesen!
Frøken Plomme skjønner ingenting.
Frøken Plomme vil leke, men så vil hun ikke leke, og så er senga for myk og for hard på samme tid. Hun er sulten, men vil ikke ha sånn, og kler på seg og tar av seg og ser for seg og tar for seg, men hjælp!!

Dessuten: pennen vil absolutt ikke det Plomme vil, for pennen sier
- Hah, du er jo bare ei plomme. Plommer kan'ke tegne!
Og noen ringer på, og noen drar i buksebenet, og noen spør og spør, og Plomme svarer på plomsk vis...
- hi hi, ho ho, skal vi leke med syltetøy?

Og de vil leke.
- Hvem?
- Alle!!
Og Plomme elsker det, men vil helst ha fred. Og ro! Ro på kjøkkenet og ro i hodet. Så da hater hun det. Og Herr Stjert sitter på loftet og lager bøker, mens Amerikaklokken langsomt tikker mot desember.

Og mens alt er rart og utenfor fornuftens kontroll, ligger bikkjene i hagen og undrer seg på hvorfor i alle dager vi ikke kan gå en tur snart??

(Men imorgen kommer Plommes mor.
Da kommer mye til å ordne seg. :^)

mandag 21. september 2009

Snålt!

Du er rar.
Jeg er også rar.
Men særlig du, syns jeg.
Og særlig jeg, syns du.

lørdag 19. september 2009

Bal(lel)anse

Hold tunga rett i munnen nå! Hopp ikke over bekken etter melk, men skyt bjørnen, ta bukken ved hornene og kom til saken! Ikke gå rundt grøten. Den gyldne middelvei må vite. Livet er jo ingen dans på torner osv, men den som lever får se. Det er hvertfall sikkert ... sier banken.

torsdag 17. september 2009

Reven, dyna og alle våre valg

I morges gikk det en rev over tunet. Jeg stod nyvåknet ved kjøkkenbenken da jeg fikk øye på den, og ble stående helt stille for å se. Den svinset langs grøftekantene, snuste, været og somlet rundt. Morningen ute var høstfrisk med kalde hjørner, og et tynt teppe av dugg lå over gresset. Og så med ett kjente jeg en rar følelse inni meg, der jeg stod bak den varme ruta og glodde. For reven hadde ikke sovet under en varm dyne i natt!

Jeg skjønte det var en tussete tanke, men likevel, jeg mente det jeg tenkte. Hvem velger en kald ute-natt med dugg og vind, fremfor en myk varm seng med en bløt lun dyne? Reven? Men har den egentlig fått velge?

Reven snuste rundt på tunet på leting etter frokost. Jeg skulle et øyeblikk ønske at jeg hadde en høne jeg kunne slenge ut til den, men så forsvant den bak låven. Jeg visste ikke hvem jeg syns mest synd på, reven som ikke hadde dyne eller jeg som hadde? Den kom fram igjen like etterpå, stoppet foran gjerdet vårt og snuste inn mot hagen. I grønnsaksåkeren stod det en spade og et greip stukket ned i jorden. De lagde en rar kontrast mot revens lette vesen. Den bløte røde pelsen og de sorte små øynene. Og jeg ble både vakker og snål på samme tid, der jeg stod bak ruta. Menneske som jeg er, med dyne og spade, ting og bråk og rariteter.

onsdag 16. september 2009

Luktestriper

Det har vært en gul blåsedag idag.
Vi har gått inni vinden, Bartene og jeg,
og fulgt usynlige striper av lukt.

tirsdag 15. september 2009

Hvem, hva og hvor

Hvordan er det med retningssansen?
Du spør mens jeg tror jeg har god oversikt.
Men ... hm, la meg se etter en gang til.
Og så ble jeg ikke helt sikker.

mandag 14. september 2009

lørdag 12. september 2009

Solbærfylt

Avogtil får jeg glimt av livet videre.
Mens jeg renser solbær ved kjøkkenbenken
ser jeg hvor godt alt kommer til å bli.

onsdag 9. september 2009

Bilder fra dere

Jeg har fått fine bilder fra andre idag. Helt uten å løfte en finger, har de kommet til meg som flyvende deilige smørbrød.

Mamma på svømming med ny limegrønn badehette m/påsydde blomster, Falk som løfter en stein av såkalt uimponerende størrelse over hodet og Moder Sigrid med ro, hjelp og smil til Herr Stjert og meg. "Så god du er da" pr. sms på mobilen min og ikkeminst hundre bjeff og en hoggorm. (Barten ville danse, ormen ville ikke.)

Ikke noe av dette visste jeg i dag tidlig. Men nå derimot, vet jeg mer enn jeg visste. :^)

tirsdag 8. september 2009

La oss se

Dagen for å se.
Se hvordan ting går, se det hele an. Se etter guddom mellom luftprikkene, se etter guddom i meg selv. Se hva som skjer, men ikke nødvendigvis gå etter i noen søm. Nei, bare se. Kikke, titte, se. Som en tålmodig fuglekikker, som en nysgjerrig skogsvandrer, som et fornøyd gammelt menneske i gyngestol.

søndag 6. september 2009

Lakrisrar av lakrisar

Jeg kan spise meg skeiv på lakrisbåter, skru opp hyller som detter ned og bli lei meg av noe jeg tenker.
Jeg kan spise meg rar på lakrisbåter. Sa jeg det? Ja, da sier jeg det igjen, for det er vesentlig.

Jeg bor i et hus med våkne fluer og løse ører nedpakket i pappesker. Pittesmå poteter i jorda. Jeg har pittesmå poteter i jorda, og større halsmandler enn mandlene i kjøkkenskapet.

Og du? Hvordan har du det?

lørdag 5. september 2009

Våre møter

Jeg liker våre møter i dørkarmen. Eller, hva heter egentlig dette rommet? - den smale terskelen mellom to rom? Mellomrom?

Jeg liker våre møter i mellomrommet. Vi rammer inn oss selv og det vi snakker om. Det vi er. Og jeg kan stå nær deg, rett forut, og være litt løftet over gulvflaten. Du sier gode ting i mellomrommet. Ærlige. Vi oppsummerer sammen, og drømmer og smiler. Til hverandre, for hverande, med hverandre og mot hverandre. Øyne, sokkelester og en terskel som fører både hit og dit.

onsdag 2. september 2009

Gjøre - gjør - gjorde - har gjort

Noen lurer på hva Frøken Plomme gjør. Fiolilla fnyser og skjønner ikke hvorfor det er så viktig med gjøring hele tiden, men Frøken Plomme skjønner noe av det. Det kan virke uvant med en ufør dame som bor i et hus langt inne i skogen, for eksempel, og som likevel ikke ser ut til å kjede seg. Hva er det hun gjør?? Hun vet at naboene lurer, og også de som ringer i telefonen. Så herved en liste over dagens gjørenheter. Lures det mer, spør, og svar kommer. ;^)

Idag har jeg:
  • undret meg over at det lå friskt gress i dusjen (?)
  • gredd håret i alle retninger
  • spist mye majones
  • luktet dypt ned i en pute
  • hatt en ørliten skorpion på innsiden av genseren. (Ja, jeg syns det var noe som kilte.)
  • sittet på fanget til Herr Stjert
  • vært glad for skravl med bygdefolket
  • hatt på meg både hjertetruse og hjertestrømpebukse, - en hjertelig rompe idag rettogslett
  • ledd så hodet datt bakover
  • pillet på Herr Stjert sin ullgenser
  • ligget på to hjul i en sving
  • blitt vekket
  • lært om en snegle som kan bli 30 år (altså har jeg ennå ikke nådd en full sneglealder!)
  • spist en skive marsipan med kokesjokolade på toppen
  • hørt Busten drømme
  • laget middag av det som lå i hjørnene i kjøleskapet
  • tenkt godt om meg selv
  • spist kjeks hos naboen
  • puttet spiker i lomma
  • snakket om en rømt ku
  • gått i for store gummistøvler (obligatorisk!)

tirsdag 1. september 2009

Morn på mange måter

Noen mennesker liker å hilse pent med hånd mot hånd, nikke og smile. Andre syns det er trivligst å løfte deg opp etter rompeballene, etter ryggen eller bære deg som et ekte kvinnfolk. Noen syns at hud mot hud er mer sant enn ord, eller at en vits alltid er det som funker best. Noen tar en klem, noen får en klem, alt ettersom. Klem kan gjøres med kjeven, kinnet, øret eller bare luften som er imellom. Noen mennesker lukter godt, andre litt stramt, men de fleste lukter noe. Hunder lukter hverandre i rompa. Det har jeg ikke sett at noen mennesker gjør, - enda. Hvertfall ikke sånn i det offentlige rom. Mest vanlig er det å hilse pent, hva nå det er. Et håndtrykk, et nikk, et smil, en klem. Vinke blidt. Daske på rompa eller tromme hverandre på ryggen. High-five. Peace, love, labb og lanke. Nesekyss, kyss på kinn, ærbødige bukk eller to våte gnafs i øret ... Hm. Mange måter å morn'e på.