lørdag 15. august 2009

Indre magi.

Når det er utrøstelig i skogen, er det sikkert utrøstelig i byen også, tenker jeg, og ser ut på enda et gjensyn med øsepøseregnet og tåkedotter. Men i samme sekund jeg trekker den konklusjonen, kommer jeg til å tenke på byens varme gyldne kafevinduer, og så blir jeg ikke så sikker lenger... Er det noe jeg savner her i skogen som byen har?

Men, nei. Jeg gjør faktisk ikke det. Jeg savner ikke lune kafeer som gir ly for regnet og som dufter av bollebakst og pause-ro... Jeg elsker det, men savner det ikke. For jeg har det inni meg. Jeg kan kjenne lukten av kakao, og se våte mennesker som går ute på fortauet når som helst, jeg. Og kjenne hvordan føttene døsig dingler fra en høy kafekrakk mens det surrer i en kaffebønneknusemaskin. I vår indre magiske verden er nemlig alt tilstede bestandig. Også idag, i øsepøseværet.

1 kommentar:

Herr Stjert sa...

Eg tek ein stor kakao, eg. Nam!