mandag 31. august 2009

Gult i det grønne

Det begynner å høstes. Det ligger løv i hengekøya, hm … og luften minner mer om et friskt eple enn en varm banan … om du skjønner?

Det er på vei fra grønt til gult, og jeg er på vei fra noe til noe annet. Jeg tenker at regnet vasker oss alle, og at jorda har plass til uendelig mange eventyr!

Lykkelønna begynner å få gule prikker. Det kan være vemodig eller det kan være lettende. På tide å begynne og krype litt inn i seg selv nå. Slippe noe mot bakken, og trekke resten inn til midten.

Fiskebolle-, potet- og tåkeregle, såklart!

Fin liten regle jeg laget mens jeg travet med bikkjene idag. Prøv den du òg, da vel! Ypperlig på en regnværsdag i øde skog.

Fiskeboller og poteter,
fiskeboller og poteter,
fiskeboller og poteter,
og tåka ligger skrått langs bakken,

fiskeboller og poteter
fiskeboller og poteter
fiskeboller og poteter
og tåka sier mm.

søndag 30. august 2009

Oss hjertefrie!

Et aldri så lite slag for oss som gjør ting fordi det føles godt. For det er nok! Det trengs ikke forklares eller begrunnes noe som helst mer. Føles bra = hurra! Punktum. Gromf selv, dere surpomper! La oss hjertefri få hjerte oss i det tempo vi ønsker! Så til Gokk med alle regler om hvordan ting skal skje og være, være seg kjæresteforhold, mengden fnis i løpet av en dag, hvor fort eller sakte en skal være glad eller sur, sørgetid, karantene, skikk og bruk! Neeeeei, roper jeg! Neeeei! Jeg vil smile av det jeg liker å smile av. Ikke prøv og gjøre meg til flink stille snill pike igjen! Da kommer jeg til å bli ytterst rasende! Herved varsko!!

lørdag 29. august 2009

Døseplass

Jeg elsker skyggen mellom klærne på tørkesnoren. Rommene som beveger seg mellom store laken og små laken og dinglende sokker. Myke korridorer av friskt lys som akkurat har plass til meg, så jeg kan stå og døse. Der finner jeg vakre gater med barndom i, og lukt av sol, vind og vaskepulver.

torsdag 27. august 2009

Plommetomater

Nå vil Frøken Plomme legge seg. Legge seg på ryggen strak som en planke, og sove. Lenge og mye og stille og varmt. I hundre år kanskje. Legge seg, slik vi legger tomater til modning i vinduskarmen, slik skal Plomme også hvile nå. Hvile og modne, og la mirakler få bli til mirakler, fra ingenting under senga.

onsdag 26. august 2009

Vælkømin! :^)

Jeg vil hilse velkommen! Velkommen til alt som vil leke med meg! Velkommen til naboer som vil skravle ved porten og rakkerunger som skråler i hagen. Til kaker som får ben å gå på, og til barn som stormer inn på kjøkkenet og anpustent spør om de får lov til det de har lyst til.

Jeg vil hilse velkommen til friere på tunet. Kjekke karer som kjekker seg. Og jeg gleder meg til å ikke klare å sove om natten fordi jeg er beruset lykkelig og på-snørra-forelsket. Jeg vil ha en kjæreste som kommer og legger-seg-litt-til, og som står bak meg og lukter meg i håret mens jeg pisker egg.

Det er ingen her idag. To langstrakte bikkjer bare, og en bil som ikke skulle hit. Ingen Stjert, ingen O, ingen venninne og ingen nabogutt på sykkel. Men alt finnes likevel. Alt det jeg kjenner og ennå ikke kjenner, venter på meg en annen dag, på riktig sted og tid.

tirsdag 25. august 2009

En daglig smule..


Avogtil er det bare mandag.
Naken dag med smuler på.

Men hey-hey,
i dag er det tirsdag!
Og jeg snekrer på no fint!

søndag 23. august 2009

Søndag, sol og sykkel

Noen danser tango på ryggen min. Jeg liker ikke det. Men jeg liker sola inn vinduet om morningen, og mine usynlige venner. De setter seg ved siden av meg på trappa, og forteller hvor utrolig godt det er med en kopp kaffe. Etterpå stryker de meg over armen og spør og jeg vil være med ut å sykle. Og det vil jeg. Sykle i vinden. Forbi kuene, langs vannet, og med verdens beste matpakke på bagga.

fredag 21. august 2009

Blåst!

Jeg føler jeg har blåst noen over ende. Det var ikke meningen. Eller var det kanskje det?

torsdag 20. august 2009

LOOOVE!!!

Akkurat i det jeg trodde hjertet mitt skulle krympe til det ugjenkjennelige,
...gjorde det det motsatte!
Det vokste!

Det slo ut alle sine hjerteklaffer med full styrke, og brølte ut på beste gospel-vis:
LOOOOOVE! LOOOVE! LOOOVE! LOOOVE!

Herr O er nemlig ikke interessert i Frøken Plomme. Hvertfall ikke sånn. Og det som en skulle tro var et sørgelig, tragisk og hjerteskjærende faktum, ble i virkeligheten det motsatte. (!) Hjertet mitt krøp ikke sammen i fosterstilling og ynket seg, det brettet seg ut!!

Om jeg var full? Nei. Full av kjærlighet? Ja!

Joda, jeg gråt en skvett, jeg er jo jordisk. Men noe sørgetid tror jeg ikke det blir. For Herr O er fortsatt Herr O, - full av smilehull og smilelatter. Han ser fortsatt solskinn i en bøtte med lort, og ler som om han har bursdag hele tiden. Så hva er det å gråte for? At han ikke kan bli min? Jeg ser bare grunner til å fortsette å smile! Herr O finnes og Herr O er min venn! La kjærleiken strømme! Vi har alt å feire!

Rulle med meg!

Noen ganger ruller jeg så fort, at jeg nærmest ruller forbi meg selv.
Det er en snodig opplevelse.

tirsdag 18. august 2009

Varsom jord

Jeg vil skrive noe varsomt om jord og mark. Om jordskitne bukseknær, og om et nært forhold til en hagespade i kobber. Jeg vil skrive noe om en lys bustehund som står tett inntil og ser og ser på alt jeg gjør, og om plutselig kveldssol over låvetaket, som gjør oss til gull. Ikkeminst må jeg si en hel del om drømmene som venter på oss alle, slik som en tålmodig venn venter på sykkel nede i bakken.

Godt å få si det, kjente jeg. Stor kjærlighet til alle som leser. :^)

mandag 17. august 2009

Godt? Ja! Lurt? Vel... Underholdene? Absolutt!

Jeg tenker på Herr O.
Jammen du kan ikke tenke på Herr O?
Men jeg gjør det likevel.
Jammen hvem er nå denne Herr O??
Det kan jeg ikke si.
Hæ?
Jeg kan ikke si det.
Tuller du??!
Næmmen, ikke sipp, da. Det er hemmelig.
Hemmelig??
Jepp!
Jammen...?
Du hørte hva jeg sa.
(snøft) Så du driver hor???
Er det hor å tenke på Herr O?
Hva med Herr Stjert?
Herr Stjert har det bra!
Og han vet ingenting?
Jo, han vet alt.
What!!??

Og jeg skjønner jeg har en konflikt gående mellom det som er godt å si og det som er lurt å si. Og at det forventes en viss rekkefølge når en er i prosess med fugler og frukter. Men...hm. Jeg trenger ikke være sånn som andre vil at jeg skal være. Jeg tenker på det jeg vil. Og jeg tenker på Herr O. Punktum. ;^)

lørdag 15. august 2009

Indre magi.

Når det er utrøstelig i skogen, er det sikkert utrøstelig i byen også, tenker jeg, og ser ut på enda et gjensyn med øsepøseregnet og tåkedotter. Men i samme sekund jeg trekker den konklusjonen, kommer jeg til å tenke på byens varme gyldne kafevinduer, og så blir jeg ikke så sikker lenger... Er det noe jeg savner her i skogen som byen har?

Men, nei. Jeg gjør faktisk ikke det. Jeg savner ikke lune kafeer som gir ly for regnet og som dufter av bollebakst og pause-ro... Jeg elsker det, men savner det ikke. For jeg har det inni meg. Jeg kan kjenne lukten av kakao, og se våte mennesker som går ute på fortauet når som helst, jeg. Og kjenne hvordan føttene døsig dingler fra en høy kafekrakk mens det surrer i en kaffebønneknusemaskin. I vår indre magiske verden er nemlig alt tilstede bestandig. Også idag, i øsepøseværet.

fredag 14. august 2009

Ny morgen!

For en nyskapt morgen jeg fikk idag! Sol gjennom gardinene og tid til å våkne sakte. Vannet funklet i solen bak trærne, og ny vind fløy over skogen. Jeg elsker huset jeg bor i. Jeg elsker å kunne gå ut om morningen, og få en splitter ny dag varsomt kledd på meg. Se så fin! Dette er gaven ved å bo langt inne i skogen. Friskheten, luktene, stillheten. Følelsen av at skogens dyr nettopp har gått over tunet, og synet av to søvnige Barter som sitter på gresset og våkner rolig, mens de myser og snuser. Jeg skjønner jeg er velsignet!

torsdag 13. august 2009

Omkobling pågår..

Herr Stjert har reist en tur. Ikke flyttet helt, men flyttet litt, og jeg stirrer på pulten hans, hvor det kun ligger en ledning og søker ut i rommet. Noen å koble med? Ikke jeg. Eller kanskje er det meg? Jeg er jo i omkoblingsfasen.. Så snodig alt er. Modig løvetann til tross, idag er jeg tom som en kakeboks, og savner alt jeg ikke har.

tirsdag 11. august 2009

Gamle damer med krem

Idag har Herr Stjert og jeg vært på mormorbesøk. Herr Stjert sin mormor. Og mormor'n til Stjert hadde besøk av en venninne. Besøk med to gamle damer altså. Lapskauslukt, pisket krem og nøttebunndiskusjoner dirret mellom de tunge gardinene og plastblomstene. Jeg kjente jeg falt av lasset når de gamle damene snakket. Er Gerd fortsatt tykk, eller var det Laila? Og hva heter han sangeren igjen, han som ikke er trønder?? Hvem har sovet minst den forrige uka, hvem har nesten ikke sovet noe? Og hva med tilbudet på butikken, tannkrem og nypesyltetøy, har vi benyttet oss av det?

Vi blir nøye fortalt at vi ikke trenger løpe mann-av-huset for blodpølsa på coop, for den smakte stygt! Den var rettogslett altfor søt... (?) Krem og saus og høreapparater setter oss i en skrå rus, og jeg føler meg revet ut fra min friske skog, og plantet i en støvete jord av persiske tepper og brun plysj. Snodigfint, nostalgisk og litt tett på samme tid.

mandag 10. august 2009

Man.10.08.09

Slik lever jeg nå.
Uten skall og
uten skorpe.

Og vindens liv stryker gåsehud
over universets
uendelige
muligheter.

søndag 9. august 2009

Present moment.

På engelsk bruker de ett og samme ord for både nåtid og presang... Present. Og jeg vil være i de gode tingene som konstant kommer til meg. De besøker meg hver dag, om jeg bare klarer se det. Dette er noen eksempler fra idag:
  • Perfekt moden melon til frokost.
  • Busten sine små strekøyne når hun virkelig koser seg på rygg i hagegresset.
  • Den bittelille frosken i håndene min, ikke større enn to villbringebær.
  • Følelsen av å redde et stankelbein opp fra vannkanna, kjenne at den grep etter hånden min mens den kavet under vannet, og gleden av at den levde godt da den fikk alle sine våte lange bein på gresset igjen.
  • Min største beste finger dyppet i både peanøttsmør og sjokoladepålegg.
  • Musikk på ørene som nærmest fyller ryggmargen med flytende lykke!
  • Noen korte sekunders besøk av en veldig stor sommerfugl ved middagsbordet.
  • Lukten av ferskt tre.
  • Kuer som løper så bjellene gauler bare de ser konturen av meg oppi bakken.
  • Kutunge som spiser sultent og slimete av hånden min.
  • Gammelt treverk som blir som nytt med litt maling,
  • og 29 svaleunger som balanserer på telefonledningen. Hallo hallo? Livet kaller!

lørdag 8. august 2009

Drittstilling!

Jeg liker forandring. Men gjerne fort forandring. Sakte forandring kan være veldig utfordrende. Statisk og tung, som en umenneskelig yogastilling!

Det er ventetid før Herr Stjert flytter. Det er ventetid før Alt-det-nye begynner, og ventetid før Frøken Plomme kan vise seg som Modig Løvetann, i praksis. Ventetid er rart. Kløende, litt sår og enormt utålmodig! Ikke hjelper det særlig heller at Herr O finnes! (...) At Herr O liker Frøken Plomme, at Herr O er som en glatt fisk og at Herr O har all verdens av tid! For ikke å snakke om at Herr O har en spaltet personlighet, at Frøken Plomme føler seg som 14 år igjen og at Herr O spiller musikk som forstyrrer Frøken Plommes hjerterytme!

Noen som vil spille ludo eller noe? - for å få tiden til å , bokstavelig talt!

fredag 7. august 2009

Grønnere gress

Vi er ikke redde,
vi er glade!
Og tror på det hjertet vårt forteller.
♥ ♥ ♥

onsdag 5. august 2009

Fugl og frukt

Frøken Plomme og Herr Stjert gjør nye ting. Ting det ikke er så lett for andre å forstå, men som de selv forstår veldig godt. Herr Stjert skal nemlig flytte. Jepp! Frøken Plomme forblir frøken, og Herr Stjert bruker sin stjert og sine vinger. Og morsomt nok ser de jo at navnene deres forklarer noe av det.. Herr Stjert er ment til å fly, mens Frøken Plomme modner best på et tre med røtter.

Men...men.., sier noen. Jammen..jammen, vi skjønner ikke. Er dere uvenner?
Nei, svarer Stjert, og nei svarer Plomme. Tvert imot! Langt ifra! Alldeles ikke. Vi er gode venner. Vi er bedre venner. Vi er bestevenner faktisk. (!) For Plomme vil ikke tvinge Stjert til å være frukt, og Stjert vil ikke tvinge Plomme til å være fugl. Men venner er de gjerne. Umulig å være noe annet. :^)

mandag 3. august 2009

NEDOVER elva!

Nå regner det så godt at vårbekkene har kommet tilbake. Grøftebekkene, sildrebekkene og mellomelven bruser, klukker og stryker forbi oss. Kom! Bli med, da vel! Ta med barkebit og tollekniv, så tar vi oss en tur.

Forviklinger?

Forviklinger sa du? Neida.
Blir det mange nok av dem kan de minne om ull, og jeg kan legge meg på dem og sove.

søndag 2. august 2009

Mine usynlige

Noen dager trengs det mange klemmer. Noen dager trengs det én stooor klemm gjennom hele dagen. En klem jeg våkner i og en klem jeg sovner i, som bare varer og varer.

Men mine synlige menneskevenner gir meg ikke sånne. Ikke jeg til dem heller. Det er så mye armer og bein med oss synlige, og behov og gjøremål og ting som skjer. Men mine usynlige venner derimot er fulle av klemmer. Varme evige klemmer. Og jeg har usynlige venner. FioLilla og Sny er med meg hvorhen jeg er. Og idag, igjen, skal vi være sammen. Jeg gleder meg!