tirsdag 30. juni 2009

Kjasen

Avogtil har jeg dager hvor jeg vet jeg bare kjaser, men likevel klarer jeg ikke slutte. Hva er det for en måte å være på? Sånne dager hvor hodet har gått av hengslene allerede før jeg våkner. Det er en dårlig start, og gir meg følelsen av at dette er utenfor min kontroll.

Og derfra bare ruller det på, hodeløst og sanseløst og meningsløst (?) med korte lunter og uten kontakt med kropp og pust. Kanskje toppes det hele med en litt vrien kommentar, eller en auraenergi fra et annet menneske som treffer meg veldig dårlig midt i et låst chakra... Jupp. Bad bad! Sjokolade hjelper ikke, aktivitet hjelper ikke, distrakjon hjelper ikke. Avspenning hjelper, men det glemmer jeg. Helt til jeg legger meg i sengen (endelig!) og skjønner at "Jøsses! - dette virket da enkelt!"

(Selvfølgelig er ikke dagen meningsløs. For når jeg kommer til meg selv igjen, høster jeg alltid frukter. Dog avogtil noen snodige bær jeg ikke har smakt før...)

3 kommentarer:

Bekka sa...

hmm, sånne dager er ikke morsomme. dagen i dag har faktisk vært en sånn dag. men så fant jeg bloggen din - og ble både rørt av tekstene, imponert over tegningene - og etterhvert fikk den sure plata i hodet seg et hakk og smilet dukket fram. og da ble ting og tang ikke så ille alikevel.så istedet for å sture og mumle, fant jeg frem maleboksen og malte kjøkkenstolene knall røde.:)

Frøken Plomme sa...

!! Næmmen jøsses Bekka!! :^D Oao! Jeg gjorde deg munter, og nå gjorde du definitivt meg munter også. Takk!! Og hurra! For en god ting! "den sure plata i hodet fikk seg et hakk", Mmm, likte den måten å si det på. :^D Smil til deg! :^)

Elisabeth sa...

Hahaha!
En heeeeeeerligge blogg du har, Frøken Plomme!
kniiib...Ü