tirsdag 30. juni 2009

Kjasen

Avogtil har jeg dager hvor jeg vet jeg bare kjaser, men likevel klarer jeg ikke slutte. Hva er det for en måte å være på? Sånne dager hvor hodet har gått av hengslene allerede før jeg våkner. Det er en dårlig start, og gir meg følelsen av at dette er utenfor min kontroll.

Og derfra bare ruller det på, hodeløst og sanseløst og meningsløst (?) med korte lunter og uten kontakt med kropp og pust. Kanskje toppes det hele med en litt vrien kommentar, eller en auraenergi fra et annet menneske som treffer meg veldig dårlig midt i et låst chakra... Jupp. Bad bad! Sjokolade hjelper ikke, aktivitet hjelper ikke, distrakjon hjelper ikke. Avspenning hjelper, men det glemmer jeg. Helt til jeg legger meg i sengen (endelig!) og skjønner at "Jøsses! - dette virket da enkelt!"

(Selvfølgelig er ikke dagen meningsløs. For når jeg kommer til meg selv igjen, høster jeg alltid frukter. Dog avogtil noen snodige bær jeg ikke har smakt før...)

mandag 29. juni 2009

Dyra våre

Ukas dyr:
(eller forrige ukes dyr..)

Svært klengete kleggebrødre.
Festmaur på slektstreff i stua vår.
Midlertidig morløs fuglunge, pipeskikende inni buskaset.
Tykk død mus, liggende varm på marken. Kokt til døde?
Klok kald frosk i ly av høystilkede planter.
Cool svevehauk høyt oppe over huset. Easy lissom, easy. Bare sveve og chillen æssæ.
Suttefisk som suttesmaker på føttene våre om vi er veldig treige med å legge ut på svøm.
Og sist, men ikke minst, varme bartedyr liggende på magen i hageskyggen.

søndag 28. juni 2009

Tomrom, tomme rom, tiddelibom

I dag er det tomt her. Herr Stjert har dratt på reise, og selvom det er en fin ting, ble det tomt etter at han dro. Herr Stjert er ikke lenger i rommene vi deler sammen, og det gir tomhet det. Hvertfall en liten stund.

Siden Herr Stjert er på reise, er også jeg på reise. En del av meg er alltid sammen med ham. Kanskje er det også derfor det kjennes tomt ut idag, fordi jeg bare er delvis her med meg selv.

lørdag 27. juni 2009

Junihatt

Frøken Plomme har fått seg stråhatt. Hatt for fnatt og kokt skalle. Hatt for økt dame-look og for nostalgiske sommerminner tilbakelent i en stol i skyggen. (Hun har fått seg hengekøye også, men det må beskrives i eget innlegg.)
Frøken Plommes hatt har stor bølgebrem, og små små huller som lager solprikker der skyggen faller. Hatt til glede og behag, på toppen av henne selv. Bæres med stolthet. Og den er rød i fargen. Rød solhatt, ja. Du kan tro den er fin! Fjong er den også.

torsdag 25. juni 2009

Gresselig flott

Varme myke dager. Jeg sitter i gresset med bena framfor meg og puster inn en blomstrende tilværelse. I fjor hadde jeg det ikke sånn som dette, og nettopp dèt gjør at jeg er skjelven av takknemlighet! Tenk at jeg kan få leve her, slik som gresset, - blomstre og gror både i høyden og bredden.

Fin-finere-finest!

Vi liker forskjellige ting. Det har jeg lært fra jeg var liten. Men likevel er det ikke så lett alltid når noen ikke liker det jeg liker, eller bare liker litt, når jeg liker veldig. Det kan rettogslett være vanskelig å forstå. Men likevel, - at jeg liker, er nok.

tirsdag 23. juni 2009

Håp og fnugg

Om vinteren kan jeg stå ute i vinterværet og stikke tunga ut i lufta, og vente på et heldig fnugg. Slik venter jeg også idag. Jeg står ute i solskinnet og venter på en dalende tanke, et fnugg av inspirasjon. Men det sner ikke i skogen idag. Det er skyfri himmel, men jeg venter likevel.

søndag 21. juni 2009

Fare fare krigsmann...?

Jeg får så mange nydelige tilbakemeldinger på bloggen her. Men jeg må visst lære meg til å ikke skyve lista oppover oppover oppover hele tida...hvis jeg skal fortsette å ha det godt. ;^)

Ai ai! Noen faresignaler det er verdt å ta alvorlig? Tror det.


Love to you! ♥ [Låvv tu ju!]

fredag 19. juni 2009

Snorkeluggen

Det er ikke ofte det skjer. Men idag har selveste Herr Stjert hatt sovesveis! Han som ellers er slik en morgenstjert, sov lenge idag, og som resultat en vakker vakker Stjert-rose på hans høyre hodebue. For en blomst! Harru sett makan?

Selv har jeg noe som ligner kronisk sovehår. Ja ja, vi har alle noe! :^D

torsdag 18. juni 2009

Adjåss!

Jeg kan, jeg kan! Som kvinne, som mann! Jeg er power-power-power-girl, så hold på barten den som har. For nå er det nok, Herr kokk! Jeg setter foten ned, jeg setter grenser, jeg tramper på bordet og vil ikke mer. Det er nok, det er fullt, det er klart for meg nå: hit, men ikke lenger. Ikke en centimeter en gang. Ingen anger, ingen tvil. Beklager? Nix. Niet. Nope! Her er min grense og adjø med deg!!

onsdag 17. juni 2009

Skreket

Noen har skreket til Frøken Plomme. Det er som å dampe en markblomst. Den blir ganske annerledes av det.

Bli sinna du også, sier hestene. Vær tydelig, sier sneglene. Men Frøken Plomme vet ikke lenger hvem hun skal skrike til, når skriket bor i henne selv.

mandag 15. juni 2009

Mandagshvil

Idag er det hviledag. Elske-meg-selv-for-den-jeg-er-dag. Elske-andre-for-sånn-de-er-dag og ha-på-seg-to lag med-ullsokker-dag. Spise-mat-som-gjør-meg-sterk-dag og ikke gjøre-gjøre -gjøre-dag. Men hvile-puste-smile-gråte-banne-være-dag, slik som gresset og skyene og kuene på enga. Sy-en-ting-til-mitt-barn-jeg-ennå-ikke-har-dag og ligge-rett-ut-på-ryggen-mange-ganger-dag.

God dag til deg òg.

fredag 12. juni 2009

Regnsnora

Fine ting å tenke på nettopp idag:

- Det gjør ingenting at klesvasken henger ute når det regner.
- Jeg må ikke støvsuge.
- Jeg kan ikke synke i verdi.

torsdag 11. juni 2009

Rynkegropa mi!

Herr Stjert våkner som regel før meg. Idag satt han oppreist i sengen og sa noe, idet jeg tumlet meg ut av en drøm. Jeg tror han så veldig våkent på meg, smilte bredt og sa hei. Veldig sånn hei! Sånt hei med ønske om tilbakemelding nokså fort, vær så snill. Jeg sov nesten helt. Men registrerte noen lyse øyne i den andre enden av sengen, og en sittende positur med lyden på. Jeg dro meg bortover i den retningen, som en blind valp som leter etter pupp. Fomle, somle, men akk, sovne igjen... Høø? Ja, ...fomle, smatte. Gløtte? Jeg fant noe mykt der borte, på Herr Stjert sin side av sengen. En myk myk grop, varm og med en perfekt plass til min litt spisse nese. Ah! Men hva var det jeg fant?

Etter å ha våknet ordentlig, fant jeg til min store glede at jeg nettopp hadde oppdaget en vakker vakker ny kroppsplass hos Herr Stjert. Rynkegropa. Eller Sutterynka, om du vil. I overgangen mellom mage og hofte, ah, der er det! Noen bløte folder som er en genial overgang fra liggende-i-varm-dyne til stående-på-kjølig-gulv. Vakker start!

onsdag 10. juni 2009

I ♥ Greenforrest

Her jeg bor, er det litt som Amerika. Ja, faktisk! Her kommer nemlig ingenting i extra small. Skogen er svær og markblomstene er så og si overalt! Ikke noe sånt hist-og-her-konsept, nei. En liten fiol pr halvmeter lissom? Niet! Her er det en liten fiol pr centimeter!

For på Grenskogen pøser naturen på! Alt som er i lommene ut på bordet med en gang! Ittno å spara på! Bånn gass, hold på sveisen! Her går det ikke i hekto og en-liten-persilledusk-på-toppen. No, sir! Her er det en
busk persille på toppen, og enger så stappanes fulle av markblomster at det ikke går an å sette foten ned. Tepper av markjordbærknopper, tapeter av løv og vegg-til-vegg med smørblomster. Oh, Yes! (Og om ikke det var nok, lukter det honning langs veien! Skjønner eller??)

God Bless!!

tirsdag 9. juni 2009

U.P.O

Jeg har nesten ikke kræsja med noen insekter idag. Det gjorde jeg nemlig i går. Mange ganger. Men ikke idag.

For meg gjør det ikke så mye å møtes plutselig, men er det skremmende for dem montro? De kan vel ikke skjønne stort av hva det er som foregår, når de plutselig smeller på et sånt stort bløtblekt vesen. Rett inn i et nesebor eller øyekrok eller en høysåta av en hårmanke. Kanskje de har noe som heter UPO i sin verden? Uidentifisert
Plutselig Objekt.

søndag 7. juni 2009

Perfekt mine venner!

Det kan være godt å kjenne på vonde ting inni seg. Det kan rettogslett være vondtgodt. Jeg har vonde ting inni meg, - noen skjøre ting, noe hardt, noe fastgrodd og noen støle strenger. Men det er greit.

Herr Stjert har også det, men kanskje har jeg noen fler. Ikke i form av vonde minner, nei, mer i form av ting-og-tang. Vonde knotter, triste knapper, et par ustemte pianostrenger, en krakkelert tekopphank, litt ustekt kakedeig, en sølepytt og kantete grus og rusk. Og det er greit. Det er sånn jeg er. Det trenger ikke å forandres på eller repareres.

Ingen vil si at de er perfekte. Det er mer vanlig å si at vi
ikke er perfekte. Men er det sant?

Jeg vil si at jeg er perfekt, med alle mine innabords sølekaker, sure strenger
og hemmelige markjordbærplasser. Jah! Og vet du? - Det er du også!! :^)

lørdag 6. juni 2009

Vidunderlig!


Kjære Skog. Du er vidunderlig!! Det er med deg jeg bor, og trærne er mine beste naboer.

Kvittrende kveldstimer. Noe som spretter i gresset og våt lukt i skyggen av en skog. Stor himmel, sovende kuer i enga og ørefred. (ikke ørefres) Jeg liker skogen.

Når jeg står på badet om kvelden og pusser tenner, kan jeg se ut på trærne som vugger seg søvnige av vinden. Og jeg vugger med. Vugger og pusser og føler dyp takknemmelig fred. Vakre Skog!

fredag 5. juni 2009

Jordbær og øyeblikk

Jeg har vært og besøkt min glemske mormor. Det var et deilig gjensyn! Hun er så god, mormoren min. Vi snakket om mange ting hun glemte, og så spiste vi jordbær.

Mormor glemmer, men det gjør ikke så mye. For det er mange uviktige ting hun glemmer. Uviktigheter som nok tar endel plass hos oss med såkalt fungerende hoder. Som f.eks nyheter. Nyheter om døde folk og sinte folk og pengesedler. Sånt bryr ikke mormor seg om lenger. Så vi trenger ikke snakke om det heller.

Vi spiser jordbær og spør hverandre mange ganger om viktigere ting. Som; Hvor er jeg nå? Hvordan kom jeg hit? Skal jeg være her lenge? Og ikkeminst; Så fin du er idag. Og det er jammen godt å se deg. Min fine mormor!

torsdag 4. juni 2009

Retning bare


Hvem har sagt at ned er feil vei? 
Eller at tilbake er galt?

tirsdag 2. juni 2009

Melsuppeblues

Frøken Plomme er trist.
Trist som en brukket morgenkvist.
Så trist som en stukket nålefisk
og ganske uten betydelig grunn.

Men en uklar grunn montro det fins?
Joda.
Jada.
En uklar grunn finnes nok et sted.
Men Frøken Plomme liker det klare.
Slik som å se sine egne tær når hun står med vann til knærne.
Men slik er det ikke idag.
Idag er det melsuppe
til frokost, middag og kvelds.

mandag 1. juni 2009

Sensurert!

"Det er ikke alt det sømmer seg å si".
"Sånt sier man bare ikke".

Men jeg har lyst til å si så mangt.
Sensureringsmaskinen jeg har innebygd i meg, skal ikke mine barn arve! Dermed basta!

"Det er masse det sømmer seg å si" og "Sånt sier man." Jah!