tirsdag 26. mai 2009

altså, det jeg prøver å si...

Har du prøvd å putte din egen hånd inn i munnen? Ja, det har du sikkert. Alle prøver vel det en gang eller flere iløpet av livet. Men hva med å spise et gresskar uten å tygge, prøvd det? Eller tisse gjennom et sugerør? Eller den klassiske; dra en elefant gjennom et nøkkelhull?

Altså, det jeg prøver og si... jeg vil avogtil gripe noe som ikke er gripelig. Som å fange luft med hendene på en måte... Snakker jeg som en gåte? 

Vel. Jeg mener, noen ganger, - noen dager, prøver jeg vise megselv som enkel, slik at jeg skal kunne oppfattes lettere. Men det hele blir alltid todimensjonalt, og slik er jeg jo ikke, eller hur? Sist jeg sjekka, var jeg i 3D. Men likevel, ofte prøver jeg å forenkle. Og det blir alltid bare delvis. Fordi jeg er ubegripelig kanskje?

4 kommentarer:

Herr Stjert sa...

Er det eigentleg i det heile mogleg å oppleve andre like grundig og djupt og komplekst som vi opplev oss sjølve? Eg trur ikkje det. Men likevel prøver vi stadig å forstå andre, og å få andre til å forstå oss.

Kanskje vi eigentleg gjer det for å forstå enda meir om oss sjølve og måten vi opplever verda på, og ikkje for å forstå andre? Vi kan jo uansett berre forstå andre ut ifrå vårt eige perspektiv på livet. På den måten skapar vi dermed ein tredje forståing: 1) mi forståing av meg, 2) di forståing av deg og 3) mi forståing av deg.

(Du er vel forresten meir enn tre dimensjonar, så vidt eg har forstått. Trur fysikarane opererer med elleve dimensjonar eller noko slikt, når dei skal skildre verkelegheita vår. Sjå t.d. denne spennande dokumentaren på NRK (klikk i venstremargen): http://www1.nrk.no/nett-tv/prosjekt/769)

Herr Stjert sa...

Forresten, berre gløym det eg skreiv! Det blei heilt kvasi-smart. Innlegget ditt var mykje finare, for det beheldt undringa.

Frøken Plomme sa...

Jeg syns du sier det fint, jeg! :^) Det med elleve dimensjoner er jo helt kjempe spennende!! Jeg vil gjerne være i 11D! :^b

Pettern sa...

Veldig spennende det du sier også, Fredrik, men konklusjoner hører ikke hjemme på akkurat denne bloggen.

Det er det som gjør den så herlig frisk :D