tirsdag 29. desember 2009

Lysfest

Gamle flammer
nye flammer ...
De varmer
og funkler
og lager gjenskinn i alt som er blankt.

Det passer meg så godt nå i kulda.

Jeg vil ikke være redd for å tenne
jeg vil ikke være redd for å slukke
men oi, som jeg brenner meg iblant.

Glitrende
gnistrende
varmende
flakkende.

fredag 25. desember 2009

Magens kraft

Jeg vet jeg skal,
jeg vet jeg vil.

Noe herlig glødende dirrer vertikalt i meg, som en lysende tryllende trestamme.
Jeg tror jeg er i familie med store viljer.

For jeg vil
og jeg skal.
Og for hvert steg jeg tar, hører og ser jeg bedre.

Som jeg elsker denne følelsen! Mine skritt som stadig går forover, den utvilsomme vissheten om at kraften er min og at drømmer er noe jeg kan lage hjemme, helt selv, ved kjøkkenbenken. Uten maskiner eller utdannelse eller tørkede tranebær og spiker.

Jeg bærer hodet på toppen av meg selv, og lager meg univers på univers av tanker med gull. Her kommer jeg!
Jeg vil,
jeg skal
og jeg kan.

tirsdag 22. desember 2009

Lys og lyst

Morningen er vennelig.
Den løfter seg opp over horisonten,
og strekker lyset over trærne og den snødekkede engen.

Så vennlig den er.

Den gir meg muligheten til å se muligheter,
lyser sitt selskap over frokostbordet mitt,
og venter ivrig på trappen for at jeg skal komme ut.
Den vil være sammen med meg.
Morningen vil være sammen med meg.
Og Busten og jeg blir med.

lørdag 19. desember 2009

Spor

Det har kommet et tynt lag med ny snø
og alle fotsporene til Barten
er blitt gjemt under et forsiktig dekke av fnugg.
Akkurat slik som alle minnene om ham er forseglet
inni meg
til evig tid.

onsdag 16. desember 2009

Min vakreste eneste bustete Bart

Min vakreste vakreste bustete bart,
Barten,
Bestevennen,
Den eneste eneste
YndlingsAnton,
hadde lagt en plan jeg ikke helt så.
Og tidlig i går tidlig stoppet hjertet hans å slå, mens jeg holdt ham varmt på brystet.
Jeg kjente varmen hans forsvinne, og følte livet mitt også forsvinne,
et sted i stillheten etter hans siste hjertebank.

Så mye som har forsvunnet for meg den siste tiden.
Så mye som forandrer seg så fort.
Det utfordrer solen i magen min, og troen på at jeg kan få til hva som helst.
Men mens vinternatten ligger mørkt rundt huset i skogen, og Barten sin kosekurv står tom og forlatt, prøver Busten og jeg å gjøre det så fint vi kan. Vi fyrer i ovnen og ligger i dynen, og drømmer om lykkelige dager.

søndag 13. desember 2009

Kom hit, kom dit

Det er ikke så mye som skiller mitt skremmende mørke og min glitrende utsikt om dagen. Jeg kjenner linen jeg balanserer på under føttene. En tynn stram strek som ikke er så leken at det gjør noe. Eller er det jeg som er blitt stram og strekete?

Alle drømmene mine ser plutselig ganske anderledes ut i lyset som er nå. Men selvfølgelig er det aller best når jeg kjenner håpet og troen. Håpet som hever seg som en lun bolledeig, troen som klatrer frodig som en sulten eføy, og min tålmodighet som omtenksomt klapper meg på skulderen og sier "rett rundt hjørnet, rett rundt hjørnet".

Å ha Stjert der palmene bor, er en ting. Å tro på at drømmene mine kan vokse seg store i et stort hus med en liten dame i, er som å leke med barbie, eller lego. Det virker ikke helt ekte. Men hva om det er det? Jeg er modig løvetann under snøen, og hører høyt på musikk som sier JA!

fredag 11. desember 2009

Smilesjelene

Jeg har smilesjeler på skuldrene.
Små raringer, store som rips, sitter fnisende i skravleklynger, og skravlenynner om alt som er godt. Jeg føler dem som glitter i luften, eller som striper av sol-lyd gjennom øret.
"Alt er godt," sier de. Og "menneskene er vakre".

Det er lett å fnyse mot sånne smilesjeler. Riste-knisingen og deres klukkende humør kan være uvant, og for noen ufint. Men slipp dem til, da vel, og eventyr etter eventyr får begynne.

onsdag 9. desember 2009

Avreise/ankomst

Herr Stjert har reist.
Punktum.
Og jeg føler meg helt oppned.
Veldig rar,
ganske fri,
litt skjør
og med alt og ingenting i fanget.

Jeg har dyttet sengen min inn i et annet rom, for å begynne på nytt, men på kjøkkenet står fortsatt Herr Stjert sitt vannglass, halvfullt, og gafler fra middagen igår. På badet står tannbørsten, og noen sko ligger strødd i gangen. Dette var avtalen altså. Han har hjulpet meg med så himla mye annet, at jeg skulle rydde de siste tingene hans som stod igjen. Men likevel, idag er de snakkende stilleben.

Skulle jeg beskrevet meg selv som en matvare nå, ville jeg sagt en litt for tykk og skeiv hjemmelaget pepperkakegris. Om jeg var en plante, ville jeg lignet mest på et halvblåst løvetannfrøhode.

Så Herr Stjert har reist.
Men montro, har Frøken Plomme ankommet??

Ferdig å hvile!

Pøh! Jeg vil ikke hvile likevel. Og takk og lov for at det er helt lov å ombestemme seg! ;^)

tirsdag 8. desember 2009

En liten hvil bare

Hei mine gode folk :^)

Det er lavere aktivitet på Gode Klode om dagen enn før, men ikke fortvil!! Frøken Plomme tar bare løpefart ...
Imorgen reiser Stjert til Det Store Amerika, og det er klart for ny start for oss begge. Lappen er rett rundt hjørnet også, så jeg dropper å leke superduperkvinnesomrekkeroveralt, og tar heller en fredelig pust i bakken fra tegning&tekst. Er nok veldig på plass igjen noen dager før jul, med nye tanker om stort og smått. Men for all del, skriv til meg om dere har noe på hjertet. Jeg har da ikke gått i hi. :^)

Hjertevarme til dere sålenge! På snarlig gjenhør.
- Plomme.

søndag 29. november 2009

Jeg liker

Jeg liker:

- varmeovnen på do
- lukten av Bustens mage når hun våkner, (søt varm nøtt)
- den nye pysjen som ligger i skuffen og venter på sin innvielse
- naboens julepynting
- våt maling som skinner
- selskapelige takfluer
- tykk is, tynn is, matt is, blank is
- spurver som titter inn av vinduet
- kråker som bytter fot på en tynn grein
- knirking fra hundekurven
- og ledig spiker i veggen.

Ja, også nye lyspærer
og ordet vaffelsøm.

(Hva liker du?)

onsdag 25. november 2009

Novembermusikk

Jeg hører på musikk mens jeg går.
Noen synger med åpent gap mot øret mitt, og får meg hjem og langt avsted på samme tid.

Diggeboogie.
Hviskevals.

Jeg hører på musikk mens jeg går.
Og finner meg selv inne i lyden av et annet menneske. Finner historier bak, og historier i, og avtrykk av dagen da lyden ble til.

Bartene jazzer med.
Halesvai,
labbetrask,
og sniff fra sultne snuter.

lørdag 21. november 2009

Snufs over Stjert

Jeg har skjønt det!

Jeg har skjønt det.
Jeg har skjønt det, jeg har skjønt det, jeg har skjønt det.
Min beste venn flytter,
og min beste venn reiser,
og jeg ble plutselig helt uten bunn.

Så nå gråter jeg. Jeg gråter som et barn, jeg gråter som en ulv, jeg gråter som en verbal høylytt utenlandsk kvinne. Når som helst, hvor som helst, bare du sier hei, og jeg mumler mot alt dette jeg plutselig forstod.

Herr Stjert er her fortsatt. Han tusler mellom tåreflekkene, og prøver å trøste. I hjørnet står Den Store Amerikakofferten og sier ingenting. Men jeg vil ikke stoppe å gråte, for jeg tror det er sunt. Det er vondt, men mye av det sunne er jo litt vondt. Så jeg gråter. Griner, tuter, snufser og sutrer, over min fineste Stjert, min fineste venn.

torsdag 19. november 2009

Ulyst

Jeg må innrømme at akkurat i dag er ikke noenting særlig gøy. Dronning igår kanskje, men idag er dagen for å krype innerst inn i meg selv, og være så bitteliten som et punktum. Det er tåke både utenfor og innenfor, og Frøken Plomme er blitt til en dott full av gruing og tåkedugg. Jeg må skape lyset mitt selv nå. Og idag, somsagt, står det dårlig til i mitt lyspæresortiment.

søndag 15. november 2009

Visdomsordtann?

Det er noe som foregår bakerst i munnen min. Noe titter gjennom det lyserøde tannkjøttet i hjørnene av mitt gode snakketøy. Jeg gaper og kjenner etter med tunga, og skimter noen ørsmå alper der bakerst i mørket. De virker svært så målrettet med hva de vil og hvor de skal.

Jeg gaper høyt, så også Herr Stjert skal få se. Og humrer med munnen på vidt gap, over at han også gaper, når jeg gaper. Han er full av hjertelig innlevelse, den gode Herr Stjert.

Det kalles visdomstenner, disse emaljerte beintappene som dukker opp, – av og til nokså plutselig, hos oss tobeinte. Og beryktet er de. Men jeg kan likevel ikke la være å like disse nykomne munnboere. For det kan da ikke være tilfeldig at de dukker opp akkurat nå??
Stjert og jeg har blitt riktig så vise denne høsten. Og enda visere skal vi nok bli. Jeg føler visdomstegn fra mine visdomtenner, mine visdomsvenner. ;^)

fredag 13. november 2009

Gode gaver fra Gode Klode?

Hei godtfolk! :^)

Har du tenkt til å gi en godeklode-tegning i julegave iår?

I så fall er det selvfølgelig veldig mulig! ;^D
Det er fortsatt en stund til jul, men gi meg gjerne beskjed nå eller god tid i forveien, hvis du vil bestille en eller flere tegninger.
Du kan til og med gjerne si ifra til meg, selvom du ikke har bestemt deg hundre prosent for å kjøpe. For på den måten kan jeg hvertfall få en anelse om hvor mange som vil ha, slik at jeg er sikker på at jeg har nok papir og blekk i hus, så Godeklodestreker kan ligge klart under treet på Den Store Kvelden. :^) Send meg en mail da vel (mailadressen finner du i kolonnen til høyre) eller kommenter nedenfor.

Ta taa kjære venner!
Alt godt!!

onsdag 11. november 2009

Fettbolleundring

Det fins fugler i skogen her som ikke spiser meisebolle!

For høyt over trærne flyr det flyvefugler. Lykkelige lekesvermer i sortprikket flakseri. Som lett konfetti over huset, hagen og skogen.

Men Kjøttbollemeisen, Flinkefinken og Spetakkelspett skjønner ikke helt denne prioriteringen. De titter skakt opp mot himmelen med talg i nebbvikene. "Er det nødvendig å være flyvesprø, når du kan gnafse på deilige fettefrø?"

lørdag 7. november 2009

Like unike?

Det sies at ingen snøfnugg er like.
At hvert og ett lille eller store fnugg av snø er unikt!

Det vil si, at alle snøfnugg som faller, hvor som helst på jorda vår, når som helst, er forskjellige!
Hvert og ett snøfnugg som falt i istiden, hvert og ett snøfnugg som snødde for to tusen år siden, hvert eneste snøfnugg som falt ifjor, idag og i evig fremtid, er unikt i seg selv!
Alle er forskjellige!
Akkurat som oss mennesker, forklarer de.
Unike.

Men, hvordan kan vi vite det helt sikkert?
Jeg leker meg med tanken på at det av og til faller to små fnugg fra himmelen som er prikk like. Helt stille, utenfor forskernes teleskop, daler de ned på en åker, en vidde eller bak naboens skakke låve. Kanskje vet de ikke om det, de to snøfnuggene, eller kanskje vet de det veldig godt, i dypet av sin skjøre krystallbevissthet. Som tvillingssjeler. Som tvillingfnugg. Som unike vennskap på tross av lov og fakta.

tirsdag 3. november 2009

Den som søker finner

La meg søke.
La meg renne imot
det jeg ikke kan utsette,
det jeg ikke kan nekte,
det jeg ikke kan la være å se.

fredag 30. oktober 2009

Laminert poesi?

Noe opptar mye av mitt hode for tiden. Og det føles ikke særlig poetisk en gang! (les: dekkdybder, vikepliktregler og glattkjøringskurs)

Men når jeg kommer og henter deg på togstasjonen, blir det poetisk. En regnvåt augustdag eller en mørk kveld hvilken som helst dag i året. Lyden av bilen som starter, og lyden av bilen som stopper når vi er fremme, kan være så poetisk at gåsehuden synger!

Jeg limer det inn blant alt jeg prøver å huske på, på veien til den lille laminerte lappen jeg kommer til å bære med stolthet, snart. ;^)

onsdag 28. oktober 2009

Elsker og aksepterer til krampa tar meg ;^)

Husk å trykke på tegningen, om den blir i minste laget for deg.

søndag 25. oktober 2009

Det er lov og det er godt!

Jeg undervurderer ikke effekten av et skikkelig brøl!

I det siste har jeg spist mer brølesuppe og flere bannekaker enn noen gang før, og det ser ut til at det er sånn det er om dagen. Selv om jeg prøver å flyte og flowe og sveve og dale, så er livet innimellom så stikk motsatt av det jeg ønsker!! Og da brøler jeg. Ja, jeg har begynt med det. Jeg brøler. Sittende, stående, gående. For det var jo ikke sånn det skulle være!!! Søren tute!!!!

torsdag 22. oktober 2009

Let go, just let go

Jeg vil slippe opp.
Slik som løvet lar seg bære ned fra greinene,
slik vil også jeg dale trygt.
Og stole på at all vind vil meg godt,
tilogmed motvind.

tirsdag 20. oktober 2009

Månekake

Lyset i stekeovnen, der kaken snart er ferdig,
skinner en lang stripe stekeovnslys over gulvet.
Akkurat slik månen strekker sitt lys
over vannet her, om natten.

søndag 18. oktober 2009

Sirkler

Jeg gjør mye av det samme
om og om igjen
som i sirkel.

Men likevel
litt anderledes blir det
og litt større for hver gang
som sirkel
utenpå sirkel
utenpå sirkel.

fredag 16. oktober 2009

Lukketid

Jeg tror jeg trenger å lukke litt. Hvertfall idag.

Men ikke lukke som i "klikk-lås klikk-lås, jeg svelger nøkkelen og hopper i brønnen", eller som i "fort, fort! Lukk igjen, for helvete! Lukk igjen alt som er, og trekk for alle gardiner!"

Heller mer sånn omsorgsfull lukking. Sånn "oi, næmmen se her, her står det et vindu oppe på vidt gap. Jeg lukker det så ikke blomstene fryser, eller jeg lukker det så det ikke regner inn på senga."

Sånn lukking. Sånn god og snill, men bestemt, lukking. Sånn "nei, det passer ikke med vindu oppe i dag"-lukking. "– men kanskje senere". Sånn min bestemor ville ha gjort det.

onsdag 14. oktober 2009

Dusjlykken

Noen spår i kaffegrut,
noen i kort,
andre i stjernene.
Frøken Plomme spår i håret som samler seg i dusjsluket.
Hun kan se ansikter og store hjerter.
Idag så hun en sommerfugl,
og ansiktet til Langbein dukket opp rett før hun var ferdig.
Det tyder på at det blir noen flotte dager fremover! ;^)

mandag 12. oktober 2009

Nå-tid, nu-tid

Det finnes bare nå, nå.
Og særlig her.
Herr Stjert skal reise, men ikke ennå.
Frøken Plomme skal bo alene, men ikke ennå.
Det eneste som er nå, er nå,
og etterpå er bak der vi ikke ser.
Så hvor fester vi blikket?

Det hele lager en stemning av smale øyeblikk. Med en gang vi prøver å se det som ennå ikke fins, klapper tiden oss kjapt over fingrene som en streng lærerinne. "Ingen får bla om til neste side før alle ordene er lest".

Så mens og og sakte får oss fremover, klatrer Plomme på Stjert sin rygg, de klisser med deig og mel på kjøkkenbordet, somler mellom butikkreolene og varmer føttene under teppet. Etterpå er ikke nå, ... men vi gleder oss i stillhet til imorgen.

lørdag 10. oktober 2009

Misunnelse

Jeg kjenner snev av smålig sammenkrympethet,
og en tro på en løgn om at andre må vise meg hvem jeg er.
Faen ta.
Jeg går ut og tar opp de siste potetene.
De streber i det minste ikke.

torsdag 8. oktober 2009

Makro, mikro

På dager hvor de store tingene blir for store, kryper jeg ned til de små, og finner ro og langsomhet.

Jeg smører nøye inn alle mine tær med krem. Tå for tå, som om de var et unikt individ, hver og en.
Med litt bred hodeform, litt smal hodeform, noen tørre hudpartier, en litt støl rygg, og en noe rar ansiktsfarge.
Slik som du og slik som jeg.

søndag 4. oktober 2009

Tepausesnøen

Tepausesnø. Jepp, det er det som ligger ute på gresset her nå. Snø som gir oss alle en god grunn til å slippe redskapene, eller i det minste legge ned noe av arbeidet vi driver med ute, for heller å gå inn inn inn i lune varme hus, og drikke te av stor kopp innenfor vindusruta.

Gode snø, snille snø, nødvendige snø, som får meg til å pause litt, når jeg glemte at det var det jeg trengte.

lørdag 3. oktober 2009

Finale

Det ble bare ei kort lita snutt dette, for Ark og meg. Kortfilm, fortfilm, snuttfilm ... ja, noe i den duren.

onsdag 30. september 2009

Blomsterpakker

Jeg har lagt blomsterløk i jorda. Som små vårpakker legger jeg dem ned, og hvisker forsiktig godnatt, idet jeg pakker jorda om dem.

Når vi sees igjen er det vår, og Frøken Plomme og Bartene har overlevd vintermørket og kulda. Da skal vi sitte på trappa med tekopp, og skravle med oss selv og påskeliljene.

mandag 28. september 2009

ULYDighet?

Barten brøler hver gang han ser et fly. Og Busten voffer hver gang hun ser en rev. Og her er det både mange rever og mange fly ... I tillegg tror Barten at Busten voffer på fly når hun voffer på rev (eller snurten av en rev). Og Busten tror at Barten brøler på rev når han brøler på fly. Ja ... Og hver gang Barten brøler, voffer Busten. Og når Busten voffer, brøler Barten.

Så dere ser, helten i dette desibelfylte drama er Herr Stjert! Han er den eneste her som ikke voffer eller brøler. For Plomme kan nemlig bjeffe hun også. Og gjør det.

søndag 27. september 2009

By og land... hand i hand?

Frøken Plomme har møtt Ark. Og de passer såkalt ikke sammen. Ikke i det hele tatt. Ark er oppdatert på det urbane byliv. Frøken Plomme er oppdatert på seg selv og på hvor det vokser store tyttebær. Ark går på konsert, Frøken Plomme skraper ihjelkjørte frosker av grusveien.

Men likevel, mot alle odds og alle strømninger, så trekkes de mot hverandre. Noe innerst i dem jubler over hverandres nærvær, og Ark dukker stadig opp i Plommes indre teater. Som helt på hvit hest, som krøllete klovn, som en varm følelse av stor samhørighet.

Det hele er besynderlig snodig. Det henger ikke sammen slik vanlige tanker gjør. Men la oss si det høyt: Pytt pytt!

lørdag 26. september 2009

Yee! ;^)

Åja! Sånn var det!
Glemte meg litt, men nå husket jeg igjen.
Flottesen!

tirsdag 22. september 2009

R.A.R.V (rart, atter rart, vel)

Hæ??
Offesen!
Frøken Plomme skjønner ingenting.
Frøken Plomme vil leke, men så vil hun ikke leke, og så er senga for myk og for hard på samme tid. Hun er sulten, men vil ikke ha sånn, og kler på seg og tar av seg og ser for seg og tar for seg, men hjælp!!

Dessuten: pennen vil absolutt ikke det Plomme vil, for pennen sier
- Hah, du er jo bare ei plomme. Plommer kan'ke tegne!
Og noen ringer på, og noen drar i buksebenet, og noen spør og spør, og Plomme svarer på plomsk vis...
- hi hi, ho ho, skal vi leke med syltetøy?

Og de vil leke.
- Hvem?
- Alle!!
Og Plomme elsker det, men vil helst ha fred. Og ro! Ro på kjøkkenet og ro i hodet. Så da hater hun det. Og Herr Stjert sitter på loftet og lager bøker, mens Amerikaklokken langsomt tikker mot desember.

Og mens alt er rart og utenfor fornuftens kontroll, ligger bikkjene i hagen og undrer seg på hvorfor i alle dager vi ikke kan gå en tur snart??

(Men imorgen kommer Plommes mor.
Da kommer mye til å ordne seg. :^)

mandag 21. september 2009

Snålt!

Du er rar.
Jeg er også rar.
Men særlig du, syns jeg.
Og særlig jeg, syns du.

lørdag 19. september 2009

Bal(lel)anse

Hold tunga rett i munnen nå! Hopp ikke over bekken etter melk, men skyt bjørnen, ta bukken ved hornene og kom til saken! Ikke gå rundt grøten. Den gyldne middelvei må vite. Livet er jo ingen dans på torner osv, men den som lever får se. Det er hvertfall sikkert ... sier banken.

torsdag 17. september 2009

Reven, dyna og alle våre valg

I morges gikk det en rev over tunet. Jeg stod nyvåknet ved kjøkkenbenken da jeg fikk øye på den, og ble stående helt stille for å se. Den svinset langs grøftekantene, snuste, været og somlet rundt. Morningen ute var høstfrisk med kalde hjørner, og et tynt teppe av dugg lå over gresset. Og så med ett kjente jeg en rar følelse inni meg, der jeg stod bak den varme ruta og glodde. For reven hadde ikke sovet under en varm dyne i natt!

Jeg skjønte det var en tussete tanke, men likevel, jeg mente det jeg tenkte. Hvem velger en kald ute-natt med dugg og vind, fremfor en myk varm seng med en bløt lun dyne? Reven? Men har den egentlig fått velge?

Reven snuste rundt på tunet på leting etter frokost. Jeg skulle et øyeblikk ønske at jeg hadde en høne jeg kunne slenge ut til den, men så forsvant den bak låven. Jeg visste ikke hvem jeg syns mest synd på, reven som ikke hadde dyne eller jeg som hadde? Den kom fram igjen like etterpå, stoppet foran gjerdet vårt og snuste inn mot hagen. I grønnsaksåkeren stod det en spade og et greip stukket ned i jorden. De lagde en rar kontrast mot revens lette vesen. Den bløte røde pelsen og de sorte små øynene. Og jeg ble både vakker og snål på samme tid, der jeg stod bak ruta. Menneske som jeg er, med dyne og spade, ting og bråk og rariteter.

onsdag 16. september 2009

Luktestriper

Det har vært en gul blåsedag idag.
Vi har gått inni vinden, Bartene og jeg,
og fulgt usynlige striper av lukt.

tirsdag 15. september 2009

Hvem, hva og hvor

Hvordan er det med retningssansen?
Du spør mens jeg tror jeg har god oversikt.
Men ... hm, la meg se etter en gang til.
Og så ble jeg ikke helt sikker.

mandag 14. september 2009

lørdag 12. september 2009

Solbærfylt

Avogtil får jeg glimt av livet videre.
Mens jeg renser solbær ved kjøkkenbenken
ser jeg hvor godt alt kommer til å bli.

onsdag 9. september 2009

Bilder fra dere

Jeg har fått fine bilder fra andre idag. Helt uten å løfte en finger, har de kommet til meg som flyvende deilige smørbrød.

Mamma på svømming med ny limegrønn badehette m/påsydde blomster, Falk som løfter en stein av såkalt uimponerende størrelse over hodet og Moder Sigrid med ro, hjelp og smil til Herr Stjert og meg. "Så god du er da" pr. sms på mobilen min og ikkeminst hundre bjeff og en hoggorm. (Barten ville danse, ormen ville ikke.)

Ikke noe av dette visste jeg i dag tidlig. Men nå derimot, vet jeg mer enn jeg visste. :^)

tirsdag 8. september 2009

La oss se

Dagen for å se.
Se hvordan ting går, se det hele an. Se etter guddom mellom luftprikkene, se etter guddom i meg selv. Se hva som skjer, men ikke nødvendigvis gå etter i noen søm. Nei, bare se. Kikke, titte, se. Som en tålmodig fuglekikker, som en nysgjerrig skogsvandrer, som et fornøyd gammelt menneske i gyngestol.

søndag 6. september 2009

Lakrisrar av lakrisar

Jeg kan spise meg skeiv på lakrisbåter, skru opp hyller som detter ned og bli lei meg av noe jeg tenker.
Jeg kan spise meg rar på lakrisbåter. Sa jeg det? Ja, da sier jeg det igjen, for det er vesentlig.

Jeg bor i et hus med våkne fluer og løse ører nedpakket i pappesker. Pittesmå poteter i jorda. Jeg har pittesmå poteter i jorda, og større halsmandler enn mandlene i kjøkkenskapet.

Og du? Hvordan har du det?

lørdag 5. september 2009

Våre møter

Jeg liker våre møter i dørkarmen. Eller, hva heter egentlig dette rommet? - den smale terskelen mellom to rom? Mellomrom?

Jeg liker våre møter i mellomrommet. Vi rammer inn oss selv og det vi snakker om. Det vi er. Og jeg kan stå nær deg, rett forut, og være litt løftet over gulvflaten. Du sier gode ting i mellomrommet. Ærlige. Vi oppsummerer sammen, og drømmer og smiler. Til hverandre, for hverande, med hverandre og mot hverandre. Øyne, sokkelester og en terskel som fører både hit og dit.

onsdag 2. september 2009

Gjøre - gjør - gjorde - har gjort

Noen lurer på hva Frøken Plomme gjør. Fiolilla fnyser og skjønner ikke hvorfor det er så viktig med gjøring hele tiden, men Frøken Plomme skjønner noe av det. Det kan virke uvant med en ufør dame som bor i et hus langt inne i skogen, for eksempel, og som likevel ikke ser ut til å kjede seg. Hva er det hun gjør?? Hun vet at naboene lurer, og også de som ringer i telefonen. Så herved en liste over dagens gjørenheter. Lures det mer, spør, og svar kommer. ;^)

Idag har jeg:
  • undret meg over at det lå friskt gress i dusjen (?)
  • gredd håret i alle retninger
  • spist mye majones
  • luktet dypt ned i en pute
  • hatt en ørliten skorpion på innsiden av genseren. (Ja, jeg syns det var noe som kilte.)
  • sittet på fanget til Herr Stjert
  • vært glad for skravl med bygdefolket
  • hatt på meg både hjertetruse og hjertestrømpebukse, - en hjertelig rompe idag rettogslett
  • ledd så hodet datt bakover
  • pillet på Herr Stjert sin ullgenser
  • ligget på to hjul i en sving
  • blitt vekket
  • lært om en snegle som kan bli 30 år (altså har jeg ennå ikke nådd en full sneglealder!)
  • spist en skive marsipan med kokesjokolade på toppen
  • hørt Busten drømme
  • laget middag av det som lå i hjørnene i kjøleskapet
  • tenkt godt om meg selv
  • spist kjeks hos naboen
  • puttet spiker i lomma
  • snakket om en rømt ku
  • gått i for store gummistøvler (obligatorisk!)

tirsdag 1. september 2009

Morn på mange måter

Noen mennesker liker å hilse pent med hånd mot hånd, nikke og smile. Andre syns det er trivligst å løfte deg opp etter rompeballene, etter ryggen eller bære deg som et ekte kvinnfolk. Noen syns at hud mot hud er mer sant enn ord, eller at en vits alltid er det som funker best. Noen tar en klem, noen får en klem, alt ettersom. Klem kan gjøres med kjeven, kinnet, øret eller bare luften som er imellom. Noen mennesker lukter godt, andre litt stramt, men de fleste lukter noe. Hunder lukter hverandre i rompa. Det har jeg ikke sett at noen mennesker gjør, - enda. Hvertfall ikke sånn i det offentlige rom. Mest vanlig er det å hilse pent, hva nå det er. Et håndtrykk, et nikk, et smil, en klem. Vinke blidt. Daske på rompa eller tromme hverandre på ryggen. High-five. Peace, love, labb og lanke. Nesekyss, kyss på kinn, ærbødige bukk eller to våte gnafs i øret ... Hm. Mange måter å morn'e på.

mandag 31. august 2009

Gult i det grønne

Det begynner å høstes. Det ligger løv i hengekøya, hm … og luften minner mer om et friskt eple enn en varm banan … om du skjønner?

Det er på vei fra grønt til gult, og jeg er på vei fra noe til noe annet. Jeg tenker at regnet vasker oss alle, og at jorda har plass til uendelig mange eventyr!

Lykkelønna begynner å få gule prikker. Det kan være vemodig eller det kan være lettende. På tide å begynne og krype litt inn i seg selv nå. Slippe noe mot bakken, og trekke resten inn til midten.

Fiskebolle-, potet- og tåkeregle, såklart!

Fin liten regle jeg laget mens jeg travet med bikkjene idag. Prøv den du òg, da vel! Ypperlig på en regnværsdag i øde skog.

Fiskeboller og poteter,
fiskeboller og poteter,
fiskeboller og poteter,
og tåka ligger skrått langs bakken,

fiskeboller og poteter
fiskeboller og poteter
fiskeboller og poteter
og tåka sier mm.

søndag 30. august 2009

Oss hjertefrie!

Et aldri så lite slag for oss som gjør ting fordi det føles godt. For det er nok! Det trengs ikke forklares eller begrunnes noe som helst mer. Føles bra = hurra! Punktum. Gromf selv, dere surpomper! La oss hjertefri få hjerte oss i det tempo vi ønsker! Så til Gokk med alle regler om hvordan ting skal skje og være, være seg kjæresteforhold, mengden fnis i løpet av en dag, hvor fort eller sakte en skal være glad eller sur, sørgetid, karantene, skikk og bruk! Neeeeei, roper jeg! Neeeei! Jeg vil smile av det jeg liker å smile av. Ikke prøv og gjøre meg til flink stille snill pike igjen! Da kommer jeg til å bli ytterst rasende! Herved varsko!!

lørdag 29. august 2009

Døseplass

Jeg elsker skyggen mellom klærne på tørkesnoren. Rommene som beveger seg mellom store laken og små laken og dinglende sokker. Myke korridorer av friskt lys som akkurat har plass til meg, så jeg kan stå og døse. Der finner jeg vakre gater med barndom i, og lukt av sol, vind og vaskepulver.